Matteus 19, 30
Peter, han du kanskje tenker på som apostelen Peter, eller St Peter ved perleporten i vitsene. Han var egentlig en arbeider fra bygda i Nord-Israel. Han var fisker som faren sin, og uten andre fremtidsutsikter enn å fortsette med det resten av livet.
Men så møtte han Jesus, han valgte å følge ham, og i løpet av 3 år var alt forandret. Peter ble en viktig leder for de første kristne i verden.
Og så en dag fikk Peter stå i sin verdens navle og sentrum. I det mektige fryktinngytende Rom, i selveste Colosseum. Men, han stod ikke der for å hylles. Han var ikke en gang turist. Denne dagen stod Peter der for å dø. Dømt til døden for denne idiotiske troen hans på at vennen Jesus var mer enn bare en taler eller profet. Troen på at det faktisk var han, og ikke den mektige keiser Nero, som var Guds sønn og verdens frelser.
Nå kan ikke vi i dag vite hva Peter tenkte og følte. Men det er lett å se for seg at han må ha trodd at alt var over. At han følte denne lille gruppen håpefulle troende, ble knust av det uovervinnelige romerske riket. Med den grusomme allmektige keiser Nero.
Tenk om en av oss kunne gjort som i tv-seriene; tatt en tidsmaskin og reist tilbake til den dagen og hvisket Peter i øret: "En dag Peter vil keiser Neros palass utenfor her være borte. Og Peter, vet du hva som kommer til å stå der i stedet? Det vil være et av verdens vakreste bygg. Og Peter vet du hva det bygget kommer til å hete? Nei, nei, ikke noe med Nero, eller Cæsar eller noe sånt. På den tiden Peter vil det være hundenavn. Nei det bygget, det kommer til å hete Peterskirken."
For det var jo dette Jesus sa til deg Peter, den fine sommerdagen da alt fortsatt bare så lyst ut: Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første. (Matt 19:30)
Det er lett å la seg lure hvis du står til halsen i det umulige. Men til slutt kan det hende vi overraskes, når vi får vite hvordan verden egentlig så ut. Det tror jeg i alle fall Peter ville blitt.
Andreas Hegertun
pastor i Filadelfiakirken i Oslo
Musikk: Sigvart Dagsland og Bryllups- og begravelsesorkester - "De umulige"
