Mange spør seg: Vil jeg finne noen å snakke med? Blir jeg ensom i mengden? Kroppen er ikke som den en gang var. Er jeg likevel ok? Har livet mitt blitt det jeg drømte om? Har jeg noe å bidra med? Hvordan skal min fortelling om utbrenthet eller brutte relasjoner passe inn i alle andres suksesshistorier? Treff etter mange år, kan vekke forskjellige følelser. Det livet vi levde som unge har blitt «dansere i natten.» Vi har valgt hva vi vil huske og hva vi har lagt bak oss. Men når treff finner sted, møtes det som var og det som er, og jeg har ikke mulighet til å holde noe vekke fra realitetens store dans.
Ordspråkene i Bibelen sier det slik: «Ord fra en baktaler er som lekre retter, de glir ned i magen.» Baktaleren i denne sammenhengen er først og fremst meg selv. «Har jeg blitt noe, eller er jeg et ingenting?» Baktaleren i mitt liv danser og danser, i natten, og jeg kan ikke stoppe ham for han har ingen ansikt og ingen navn.
Jeg har vært på 25-års Russetreff. Like full av glede og angst som alle andre som valgte å komme. Og nettopp derfor ble det så flott. Våre minner møtte nåtiden. Mange av møtene ble ekte og sanne. Noen ble bare til et smil eller et «hei.» Noen ble til gode, varme samtaler om livet slik det faktisk er.
Mange valgte å ikke komme. Kanskje kjente noen av dem på livets «dansere i natten?» Hos oss ble dansen lysere og lystigere etter hvert som den nord-norske sommernatta trådte fram. Jeg tror lyset talte Guds språk til oss denne kvelden: «Vær med på denne dansen du også! Da kan minnene fra Russetida kan bli enda finere å bære i framtida, fordi de tåler å møte livet slik det nå har blitt.»
Ordspråkene sier: «Ord fra en baktaler er som lekre retter, de glir ned i magen.» Det er sant, men Guds lys sier « La baktaleren i livet seile sin egen sjø og ta imot sommernattas lys, mens du danser livets ekte dans, den som tåler hele deg; fortid, nåtid og framtid.»
Ann Christin Elvemo
Musikk Dansere i natten Bjørn Eidsvåg