«Jeg har valgt å vie mitt livsløp til kampen for det afrikanske folket.» sa han i sin forsvarstale da han ble dømt og fengslet for 50 år siden. «Jeg har holdt fast ved idealet om et demokratisk og fritt samfunn hvor alle kan leve sammen i harmoni og med samme muligheter. Dette er et ideal som jeg vil leve for og håper vil bli oppnådd i min livstid. Men om det skulle kreves, så er det et ideal jeg er forberedt på å dø for.» 27 år senere gikk han som fri mann ut fra fangenskapet, med forsoning som program. Bitterheten fikk være igjen i fengselet.
Takk Gud for Nelson Mandela. Og takk Gud for alle de vi ikke kjenner navnene på, som med sitt liv som innsats kjemper kampen for frihet, rettferdighet og fred. De som frykter for sitt liv og sine familier akkurat nå, de som sitter i celler, i flyktningeleire, eller mørke gjemmesteder. De som hånes og forfølges. De som må flykte fra hjem og land. Vi vet ikke navnene, men Gud vet. Og Gud legger sikkert merke til når vi bekymrer oss over kostnadene alle flyktningene medfører, uten å regne inn at blant dem finnes mennesker verden ikke kan klare seg uten. For det er det som er med Mandela, og de andre navnløse: Vi kan ikke klare oss uten. Vi kan ikke klare oss uten de som mangler evne til å finne seg i at mennesker fornedres, diskrimineres, forfølges, drepes eller fratas frihet. Vi kan verken klare oss uten kampen de kjemper, eller håpet de bringer med å holde så hardt på troen på en bedre verden.
Adventstidens tema er håp. Og denne dagen kan i så måte godt kalles en helligdag. Minneseremoni i sør, og utdeling av fredsprisen her i nord. Det «Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen», Mandela, og alle ukjente modige kvinner og menn har til felles, er ikke at de har lykkes med å gjøre verden fullkommen, -men de har latt oss andre øyne et håp det er verdt å leve for. «Menneskets godhet er en flamme som kan skjules, men aldri slukkes» sa Mandela. Ja, det er kanskje akkurat det sånne som han minner oss på. Det finnes en ild i oss. Den kan være godt skjult, men den har ikke sluknet. Den finnes der som et håp og som en bønn.
Takk Gud for fredskaperne, og takk Gud for Mandela. Høvdingesønnen, -i dobbelt forstand. For «Salige er de som skaper fred, de skal kalles Guds barn» sa Jesus. Og det var på ramme alvor.
Nils Terje Andersen
Musikk Give me love George Harisson