Jeg satt nettopp og skrev en tekst om kristendommens påvirkning av populærmusikk, til en utstilling på Rockheim museum i Trondheim. I den forbindelse hørte jeg gjennom god gammel musikk av sangevangelister tilbake til femtitallet. Og man kan si mye om den gjengen der, men de var i det minste oppriktige typer.
De gode gamle lekmannspredikantene har fått hørt det så det monner: At de er mørkemenn, moralister, svovelpredikanter og så i den høyeste grad moralpolitisk ukorrekte – joda kanskje det – men: er det noe mange av dem var, så var det inderlige og fullt og helt hengivne til dette de trodde på – og det de trodde på var frelse i Jesus Kristus. De ville at alle andre skulle oppleve dette de har opplevd – å oppleve en omvendelse i livet, å se den herligheten de hadde sett.
Og her, finner vi vekkelsespredikanten Aage Samuelsen. Han levde et liv som gikk veldig opp og ned. Han var alkoholmisbruker før han fylte 30, før han ble frelst, så ramla han av igjen, gikk konk, på flaska igjen, en hel masse skandaler, fyll og fanteri fulgte ham – og så ble han frelst for godt på nytt, men sluttet aldri helt å lage litt kvalm.
Men, han nådde langt utenfor pinsemenighetens vegger. Han ble en sagnomsust forkynner som dro sjeler opp av søla og frelste i vei. Nedturene kom tilbake. Men desto sterkere ble oppturene. Slik lyset aldri er lysere enn når man kommer ut i solen fra et mørkt rom.
Og dette sang han ut i halleluja og trallende toner. Her snakker vi en person som har kastet seg ut på de sytti tusen favners dyp, for å si det med filosof Søren Kirkegaards ord. Han holder ingenting tilbake, han bare stoler på Guds nåde og kaster seg utpå. Så ofres fornuften fullstendig på turen, men pytt.
Jeg tror på Åge Samuelsen når han synger, fordi det høres at han tror, fullt og helt på det han synger. Og her er ikke ordet lagt i fjonge metaforer – nei, metaforene nærmest brøler av tydelighet, når han synger: Mitt liv er lagt på klippens faste grunn.
Livet til Aage gikk opp og ned, og hjertet hans hadde fått så mye ut av livet som det kunne da det sendte ham til himmelen ved et hjerteinfarkt i en alder av 72.
Historien om Aage Samuelsen minner meg om bibelverset som i sin enkelhet sier så mye: "Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det."
Ida Marie Haugen Gilbert
filosof, journalist og kommunikasjonsrådgiver i Sentrum og St. Hanshaugen sokn
Musikk: Vamp - "Liten fuggel"
