Jesus gråt. Det forteller Bibelens korteste vers. Jesus gråt. Punktum. Jesus gråt da han møtte vennene sine Maria og Marta og deres sorg over at broren Lasarus nettopp var død. Og så gråter Jesus over Jerusalem. Fordi byen ikke skjønner hva som fører til fred. Fordi makten og menneskene I byen ikke skjønner at de lever I en avgjørende tid, der universets Skaper og Herre er blitt menneske og gjester byen. Slik Lukas forteller det, er Jesus nettopp blitt hyllet som en konge og helt på sin vei inn I Jerusalem. Men han vet at om kort tid vil mengden rope “Korsfest! Korsfest!” En menneskemasse kan være skremmende troløs og svikefull - til å gråte over.
Mange gråter I Jerusalem og over Jerusalem. Med god grunn. Freden virker på mange måter lenger unna enn noen sinne. Selv om Gud fortsatt både gjester og gråter over den byen - og alle andre steder I den verden Gud elsker.
Forstår VI hva som tjener til fred? Er vi villige til å betale for det? Jeg så nettopp filmen “Encounter Point”, “Møtepunktet”, om palestinske og israelske fredsaktivister. De har alle opplevd å miste en eller flere av sine nærmeste I konflikten. De kunne valgt å hate. I stedet velger de å gjenkjenne sin egen sorg I den sorgen som finnes “på den andre siden.” Og selv om de blir skjelt ut, ledd ut og truet, velger de å arbeide for fred, I en tilsynelatende umulig situasjon. Jeg beundrer dem virkelig. Jeg har med meg Piet Heins ord hele denne uka: “Det finnes en ro, som kun beror på at man er tro, mot det man tror på.” Kanskje er det den roen disse fredsarbeiderne har funnet, midt I alt det vanskelige.
De fleste av oss I Norge har en langt fredeligere og mer beskyttet hverdag. Da blir det ofte mindre tydelig hva som er viktig og mindre viktig. Kanskje enda vanskeligere å gjenkjenne de avgjørende øyeblikkene? Enklere å trekke inn I komfortsonen, der det kreves mindre av oss? Vi kan jo kjenne på at hverdagen er tøff nok likevel, preget av egne eller andres forventninger og ulike små og store bekymringer.
Denne onsdagsmorgenen stopper jeg likevel opp og spør: Forstår vi hva som tjener til fred, virkelig fred, I vår hverdag? I hjertet, i familien, i vennegjengen, I nabolaget, I byen, I verden? Er jeg villig til å bidra, selv om jeg må ofre noe? Hva betyr det at Gud gjester oss, hele tiden, gråter over oss, gråter med oss, lever med oss, gjør død til liv for oss, og gir oss sin fred?
Sunniva Gylver
Musikk Dona Nobis Pacem Anne Vada og Frode Fjellheim