Jeg er ingen fotballsupporter. Skulle gjerne vært det, men ble skremt vekk fra fotballen i barndommen. Glemmer det aldri. Kampen sto mellom Kasta og Raufoss, jeg var 9 år og sto klemt mellom bestefar Ottar og onkel Knut på sidelinja.
Resultatet må ha vært veldig viktig for begge disse supporterne, for i løpet av kampen hadde de høylytt truet med å drepe både spillere, motstandernes keeper og dommeren. Bestefar Ottar var dekorert krigshelt og ivrig skytter med huset fullt av våpen. Jeg ble livredd og så for meg at bestefar kom til å havne i fengsel for drap. Vårt lag Kasta tapte.
I min redaksjon har jeg hatt svært dedikerte Vålerengasupportere på teamet. Det er alltid skikkelig stas når vi på en av våre utallige turneer og reiser treffer på likesinnede som også elsker Vålerenga.
Om en gjest i et bilprogram også var Vålerengasupporter, ja da ble han båret på gullstol og fremstilt kun fra sin beste side av både produsent og fotograf. Gutta var aldri så glade som etter at Vålerenga hadde vunnet en stormatch, og heller aldri så mutte og triste som når laget tapte. Lidenskap er en fantastisk flott ting. Stakkar de som ikke har noen!
Det er i grunnen mye bra med å være Jesussupporter også, eller kristen om du vil. Jeg er fryktelig glad i mennesker generelt, og liker meg godt i de fleste settinger, men det oppleves ofte veldig kult å treffe andre Jesussupportere på uventede steder.
Som da en tysk ingeniør fra BMW M-sport fabrikken og jeg under en middag fant ut at begge var aktive i hver vår lokale kirke med barne og ungdomsarbeid. Jeg blir skikkelig varm i hjertet når jeg hører mennesker, både kjente, ukjente, kjendiser og folk bekjenne sin tro på Gud og sin begeistring for Jesus. Da kjenner jeg av vi har noe helt spesielt sammen, noe flott, godt og viktig som vi deler.
På samme måte som to vålerengasupportere kan snakke timevis om fotballaget sitt, har også vi Jesussupportere en stor kilde av erfaringer, tanker, tro, refleksjoner og gleder som vi kan dele. Det er som om vi har felles bestevenn, men aldri har møtt hverandre tidligere. Og vi kan være like forskjellige som vålerengasupporterne er, og også ha helt forskjellig måte å praktisere vår tro på.
En annen veldig bra ting med å være Jesusupporter, eller kristen om du vil, er at jeg finner andre supportere over hele verden. I storbyer, småbyer, landsbyer og på flyplasser. Jeg kan ha fått motorstopp på en klassisk Ford Escort MK1 i en fransk fjellandsby, og i det eneste huset jeg kan skimte fra der jeg står, finner jeg en dame, som ikke bare hjelper meg med litt tape og en slangeklemme, hun har også en Jesus-figur som står i gangen med et åpent smil og ønsker alle hennes gjester velkommen.
Jeg spør om hun er en kristen, hun stråler opp og så er praten i gang. Det blir en ny brevvenn og et menneske som inviterer meg og hele min familie til å komme på besøk. Fellesnevneren er: vi er begge Jesussupportere.
Jeg tror du skjønner poenget. Ved å velge bli en Jesussupporter blir du del av en kjempestor, international familie, med mange felles verdier, tanker og et unisont ønske om å gjøre verden til en godt og bedre sted for alle som bor her.
Som tilhengere av Jesus er vi kalt til å være Hans hender og føtter på jord. Grener forankret i livets tre som er Jesus selv. Og noe av det aller beste med å være en Jesusupporter, er at du selv får verdens beste support fra en som heier på deg, nemlig Jesus selv.
Jan Erik Larssen
programleder og foredragsholder
Musikk: Maria Mena – «Til alle tider»
