Matteus 12, 7
På den tida da Jesus gikk rundt på jorda, hadde han ulike grupper å forholde seg til. Vi kan dele dem inn i tre, det var: vekkelsesfolket, eliten og de minste. Og kanskje finnes de fortsatt?
Vekkelsesfolket på Jesu tid var de sterkt troende. De som stod imot samtidens sekularisering og påvirkning fra det romerske imperiet. Folk flest respekterte vekkelsesfolkets tro og overgivelse, og man skulle vel trodd at nettopp disse og Jesus burde blitt gode busser. Men det skjedde ikke, tvert imot. Vekkelsesfolket avviste Jesus. De syntes han var altfor bløt. For godtroende. For lite tro mot loven.
Så en gang, sa Jesus sørgmodig til dem: Hadde dere skjønt hva dette ordet betyr: "Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer" (Matteus 12:7)
Men vekkelsesfolket var mer opptatt av sin egen religiøse renhet og alle sine offer, enn av barmhjertighet. Og de endte oftest opp som Jesu motstandere. På Jesu tid var disse kjent som fariseere.
Eliten var annerledes. Det var de som var bestevenner med makten, altså på denne tiden de romerske okkupantene. Dette var de som så at verden alltid bare gikk fremover og som tenkte at tiden nå var inne for å kompromisse og tilpasse troen. Så de sluttet å tro på mirakler og liv etter døden. I stedet bekreftet de at makten, kulturen og aviskommentatorene alltid gikk i riktig retning.
Til gjengjeld fikk de masse privilegier, sentrumsnære vakre bygninger, god økonomi og plass rundt de mektiges bord. Eliten forholdt seg lenge ikke så mye til Jesus, snekkeren og fattigfolkets helt. Men da han til slutt kom inn til Jerusalem og utfordret makten deres moralsk og åndelig. Da var det denne eliten som fikk Jesus korsfestet. På Jesu tid var de kjent som saddukeere.
Den tredje gruppen var de som faktisk tok imot Jesu budskap, og de kan vi kalle «de minste». De stod fjernt fra vekkelsesfolkets religiøse overlegenhet og elitens privilegier. Jesus møtte de, der de var; på en fest, langs en strand eller på jobb. De gjenkjente godheten hans og lot seg fascinere av helt nye bilder av Gud. Ikke den strenge sinte guden til vekkelsesfolket. Og ikke den vage fjerne guden til eliten.
Gud fikk et ansikt, og i det, så de en godhet som gjorde at de turte å stå frem som den de var. Og samtidig møtte de i dette ansiktet en sannhet som både utfordret og satte fri. Og helt siden da har disse minste alltid flokket seg rundt Jesus. Så også i dag.
Andreas Hegertun
pastor i Filadelfiakirken i Oslo
Musikk: Åge Aleksandersen – "Midt i livet"
