For dét kjennetegner kjernen i kristen tro og tenkning: En åpenhet mot det mystiske, dypest sett uforståelige som er utenfor meg selv og lugger til grunn for hele universet, men med et grunnfeste i forholdet til vår neste og til den konkrete, fysiske verden vi lever i. Den dobbeltheten skaper en unik og livsviktig åpenhet: for Gud, for verden og for medmennesket.
Dagens tekst er rett og slett avslutningen av Paulus’ berømte brev til romerne. Der vi andre brevskrivere avslutter med et «Ha det bra» eller «Beste hilsen», oppsummerer Paulus sitt sterke brev slik:
Gjennom profetiske skrifter og etter den evige Guds befaling er dette mysteriet blitt kunngjort for alle folkeslag for å lede dem til lydig tro. Ham, den eneste vise Gud, være ære ved Jesus Kristus i evighet! Amen.
Denne sterke avslutningen, vil jeg påstå, åpner opp snarere enn lukker. I altfor mange menneskers opplevelse er religion generelt og kristendom spesielt noe som lukker: en sær lære for noen få mennesker, basert på noen eldgamle historier fra flere tusen år siden. Men leser vi disse ordene fra Paulus, ser vi i stedet et ønske om å vise frem den levende kraft på en måte som faktisk inviterer alle til å være med og åpne seg, her og nå. Det er ikke en lukket lydighet eller en tro for noen få, men en åpen innbydelse til alle.
Det går en gammel historie om den spøkefulle teologistudenten som søkte om sted å bo. «Hybel søkes for troende student. Bill.mrk. ‘Troende til hva som helst’.» Noen ganger kan man få et slikt inntrykk av tro: noe som enten lukker en inne i ens egen verden, eller noe som er åpent for hva det skal være. Kristen tro og tenkning er og må være noe annet: Ja, den er en åpning for en kraft som er større enn mennesket selv – men den er samtidig en åpning for og orientering mot det jordnære: mot vår neste og den konkrete verden vi befinner oss i.
Henrik Syse
Musikk Vær du visjonen Hilde Svela