Og akkurat det er mitt håp. At jeg, og mine lengsler - mitt i vintermørke, alltid må følge etter lyset og stadig finne veien til byen i det fjerne, og til det lille barnet i Betlehem. Så viktig det er å feste blikket på lyset, og ha noe å navigere etter. Klarer man å få øye på lyset, se etter det og holde fokus på målet der fremme, så tror jeg det blir MYE lettere å gå av sted her i livet.
Gud bruker ofte uforklarlige og ganske ”merkelige” veier for å nå frem til menneskers hjerter. Kanskje til og med veier vi helst vil slippe å gå på. Vismennene ble ledet helt fram, selv om de bommet på stedet de skulle til i første omgang, da de havnet i palasset til Herodes. Fortsatt er det mennesker som finner Jesus etter mange bomturer, og på steder man ikke skulle tro at Jesus er å finne.
Historien om vismennene som fant veien til Jesus forteller oss at lyset kom til jord for ALLE mennesker. Også de som må reise langt for å finne ham. Jeg håper Gud fortsatt leder mennesker fram Jesus via underlige og uforklarlige veier, og at vi stadig kan bruke vismennenes gamle lei mot lyset og barnet i krybben.
Barbro Wiig Sulebakk
Musikk Ledet av en stjerne Maria Arredondo