En av de som skildrer sommeren aller best er for meg den svenske visesangeren Evert Taube. Hans tekster har både nydelige beskrivelser av sommerens frodige landskap, samtidig som han bruker sommertiden til å minne om at livet ikke er noen selvfølge. Han kombinerer livsnytelse og livsalvor på treffende måter.
Hans store slager ”så lenge skuta kan gå” bruker sommerens bilder til å oppfordre oss å nyte det vi har mens vi har det, for ingenting er noen selvfølge.
Bedre enn Erik Bye synger det i sin oversettelse av Evert Taube`s «Så lenge skuta kan gå» kan det ikke sies at livet ikke er noen selvfølge: «det finnes mange som aldri et lysglimt kan nå. Og hvem har sagt deg at du kom til verden for å få solskinn og lykke på ferden…Ja, hvem har sagt deg at du skal ha hørsel og syn, og at livet skal holde hva det lover».
Den dyrekjøpte erfaringen har alle de opplevd som har erfart at sykdommen, dødsfallet, ulykken eller adskillelsen snudde tilværelsen opp-ned. Det uventede og ubehagelige hører dessverre også livet til. Derfor må vi sette pris på hver eneste dag vi får. Livet er for kort og for risikabelt til å la det passere i hurtigfilm. Hvert gode øyeblikk må nytes mens vi har mulighet. ”Snart skal du hvile til evige tider”, minner Evert Taube om og sier ”men det får gå som det vil, vær bare glad du er til”.
Den mest talende setningen i hele denne visa er for meg det han sier i det siste refrenget; ”Ja, det er sannelig flaks at du lever min venn”.
Evert Taube minner meg på at ingenting av det jeg har eller noe av det jeg får oppleve er noen selvfølge, og han hjelper meg til å være enda mer takknemlig for alt det som er godt i livet.
Det er også godt å ha et sted å sende takken. Å ha en adressat og en mottaker for det jeg er takknemlig for.
For meg er det meningsfylt å rette takknemligheten til Gud som har skapt dette livet og som holder det oppe. Livets Skaper og Frelser tar ikke bare imot klageropene, men også takknemligheten.
Bibelen er full av erfaringer fra mennesker som midt i livets glede og strev har rettet takknemligheten til Gud for alt det gode i livet. Forfatteren av Salme 103 i Bibelen uttrykker takken på denne poetiske og innholdsrike måten:
”Min sjel, lov Herren! Ja, alt som i meg er, skal love Hans hellige navn. Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger”.
Per Anders Nordengen
Musikk Så lenge skutan kan gå Erik Bye