«Vi reiste en gang katedralene/ ikke for å fange mennesker/ men for å holde våre liv fast/ i overskridelsens gåter».
Hva handler dette om, spurte jeg? Og Stein Mehren hadde kun en kommentar: «Det er det hellige». I løpet av to minutter ble en heis en katedral.
Og i dag er det mandag i den stille uke. Kanskje kunne vi like godt kalle denne uken «den hellige uke». Uken da vi reiste et kors, for å holde våre liv fast i overskridelsens gåte; i noe som er større enn oss selv.
Livet uten påske blir smått. Vi blir oss selv nok, alene med den onde, alene med våre svik og nederlag, alene med døden. Etter påsken i Jerusalem er vi ikke lenger alene. Gud er en Gud som alltid har lett etter oss så vi ikke skulle bli alene med vårt livs verste trusler: den onde, skylden og døden. «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner», sa Jesus. Påsken forteller oss derfor at det var et kors i Guds hjerte lenge før Golgata, slik profeten Jeremia sier det i dagens andaktsord i kapitel 31: «Med evig kjærlighet har jeg elsket deg», sier han, og fortsetter: «Enda en gang vil jeg bygge deg opp igjen».
Det var et kors i Guds hjerte lenge før Golgata, og det er fortsatt et kors i Guds hjerte for at du og jeg ikke lenger skal forblir alene med den onde, våre nederlag og døden. «Vi reiste en gang katedralene/ ikke for å fange mennesker/ men for å holde våre liv fast/ i overskridelsens gåte», noe som er større enn oss selv og som garanterer nærvær og gjenoppbygging, tross alt.
Per Arne Dahl
Musikk Helig, helig, helig Voxa Beata og Johan Stengård