Det er noen likhetstrekk mellom det som skjedde i Tsunamien i Asia julen 2004, det som skjedde 22.juli sommeren 2011 i Oslo og på Utøya og det som nå har skjedde i Algerie. Omfanget og det som utløste de tragiske hendelsene er svært ulikt, men de vanskelige dobbelte følelsene og forskjellige reaksjonene kan vi kjenne igjen. Både i Tsunamien og den lange fredagen, 22. juli 2011 var det mennesker som døde og som overlevde i de samme hendelsene. Slik er det også denne gang etter terroraksjonen i Algerie. Denne mandagen er det derfor slik både i vårt land og i mange andre land, at det er kvinner og menn som verken kan eller skal skjule gleden over at en de fryktet var død, likevel lever og får komme hjem. Mens andre, verken kan eller skal skjule sorgen og den dype skuffelsen. Statsminister Stoltenberg brukte lørdag ettermiddag ord som at vi i vårt land ikke er større enn at vi har en opplevelse av å tilhøre en stor familie der vi deler felles skjebne og gir hverandre gjensidig bærekraft. Derfor er vi denne mandag morgen sammen over hele Norge, og vi øver oss på å stå sammen både med de som er i dyp sorg og i ydmyk og takknemlig glede.
For noen år siden skulle vår familie ta avskjed med en god venn i førtiårene som var på det siste. I det vakre hjemmet i Heddal ved Notodden var det en slik spenningsfylt og alvorlig stemning som det må ha vært ved pårørendesenteret utenfor Bergen de siste dagene. Veslegutten vår, Tobias, ba meg derfor legge meg ned på gulvet, la seg opp på brystkassa mi og sa: «Hold meg hardt a pappa. For dette er kummelt!» Akkurat da falt øynene mine på et framskap fra Tuddal med følgende skrift: «Del sorgi halv! Del gleda dobbel!» Nesten som å høre dagens andaktsord fra Paulus brev til den menigheten i Rom som var så altfor godt kjent både med vondt og godt. Budskapet til dem var: «Gled dere med de glade, og gråt med dem som gråter».( Rom 12,15) Ja la oss, kjære medborgere øve oss på å være sammen og møte livet slik det faktisk er, og ikke slik vi skulle ønske det var, slik Jesus viste vei da han møtte barn og voksne i glede og i dyp sorg for å tilby nærvær.
Per Arne Dahl
Musikk Vitae lux Frode Alnæs og Arild Andersen