Morgenandakten mandag 21. september

En annerledes kaffepause

Jan Erik Larssen
Foto: Baard Berg Wilhelmsen / NRK

«Julle» har aldri skint så mye som hun gjør denne sommeren! Julle er min vakre styrhusbåt, bygget på Orust i Sverige en gang på slutten av 70-tallet, 7 meter lang og 3 meter brei på midten. Skrog, dekk og tak i glassfiber, styrhus, akterdekk og bakvegg i massiv teak.

Gjør 7 knop opp Skienselva, og 3,9 knop hjem igjen ved hjelp av en 3-sylindret dieselmotor på 28 hk. Styreposisjon inne og ute, samt rorkult akter. Jeg ELSKER den båten!

Det er snart 3 år siden jeg fikk kjøpt Julle nå, og samme dag som jeg overtok båten fikk jeg også medlemskap i Tilja Brygge. Folka på Tilja er godt voksne og erfaringen og kunnskapen med båtpuss og vedlikehold er høy. Min Julle er den minste båten der, og jeg er garantert den som kan minst.

«En sånn som deg Larssen har vi ikke i repertoaret, så velkommen skal du være!» lød velkomsthilsenen til meg. Tor Erik som er sjefen på Tilja er legendarisk seilmaker med en international karrierer i faget. Hans seilmakeri er sentrum på Tilja Brygge, og Tor Erik har et overblikk over alt som skjer i havna, og hjelper til der vi andre sliter med å forstå.

Han er også den som kan rope inn til «obligatorisk kaffepause» når samtalene beveger seg inn på områder som berører det eksistensielle. Ett av spørsmålene som kom opp under en slik samtale i våres var «Hvordan vil du beskrive Gud for meg som ikke har et snev av tro!?»

Skjønner du at jeg blir svett når alle plutselig ser på meg og venter på svar fordi de har fått meg seg at Larssen har Jesus som bestevenn. Men det ordner seg ved hjelp av denne bestevennen min og Bård, et annet medlem på Tilja. Han kan fortelle om en barnetro som fremdeles er levende i han og preger han på mange vis.

Samtalen gløder av energi og begeistring, og Tor Erik avslutter med å innkalle til ny obligatorisk bryggeprat om ikke lenge.

Ofte, når jeg opplever å få være en del av slike dype, gode samtaler om tro og tvil, Gud, Jesus og Den Hellige Ånd, så kjenner jeg på en sterk tilstedeværelse av Jesus. Jeg føler at han sitter rundt bordet med oss og fryder seg over vår samtale, over alle spørsmål og alle forsøk på svar. Jeg opplever at det som står i Matteus 18,20 er sant. «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt i blant dem.»

Miljøet på brygga er så godt og levende at det mange ganger er vanskelig å kaste loss, og det skjedde flere ganger i våres at jeg dro ned på brygga for å pusse Julle, men endte opp med å bare prate. Det er nemlig ikke lett å rive seg løs fra en samtale mellom menn, hvor temaet er selve livet, og hvor Jesus oppleves sterkt tilstede. Det er ikke hverdagskost at mannfolk prater om slike ting.

Jan Erik Larssen

programleder og foredragsholder

Musikk: Carola - "Vem av oss förstod"