Morgenandakten mandag 18. februar

Det provoserende budskapet

Stefan Heggelund (Høyre)
Foto: David Vojislav Krekling / NRK

Jesaja 53

I Europa er kristendommen på en nedadgående trend. Noen mener det er irrasjonelt å tro på Gud, andre vil ikke tro på Gud. Og dette er uansett ting man helst ikke skal diskutere i gode lag. La oss holde oss unna religion og politikk, sier vi til hverandre, når vi skal ha det hyggelig sammen.

Det høres tilforlatelig ut det. Men så er kristendom, og religion generelt, blitt fremmed for mange. Det er noe et lite mindretall holder på med. Mange er riktignok enige i at det kristne verdigrunnlaget har spilt en viktig rolle for hvordan vårt samfunn har utviklet seg. Men man trenger da ikke tro på Gud for det.

Men hvor høyt står egentlig kristne tanker i dag? Har vi noe mer fra kristendom enn nestekjærlighet og at alle mennesker har en iboende egenverdi? Mye av det vi setter høyt i dag er ting som er helt på kollisjonskurs med denne religionen. Materialisme, oppmerksomhet, kjendisdyrkelsen og skjønnhetsdyrking er totalt fremmed for det vi finner i kristendom.

Hør for eksempel på denne beskrivelsen av Jesus: Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over. Han var foraktet, forlatt av mennesker, en de skjuler ansiktet for. Vi regnet ham ikke for noe. Vi tenkte: Han er rammet.

Slik beskrives altså Gud i Bibelen. Ikke pen, og ikke godt likt. Tvert imot var det mange som så ned på Ham, og som ble støtt av Ham.

I evangeliene leser vi om hvordan Jesus blir utstøtt fordi han spiser med de utstøtte. De fattige, prostituerte, kriminelle - med synderne.

Han endevendte mange av datidens forestillinger, oppfatninger som forøvrig også er rådende i dag. For eksempel da Han snudde menneskelige hierarkier på hodet, ved å hevde at den som vil være først må være sist, og være tjener for alle.

Poenget er at Jesu budskap og væremåte var og er provoserende. Vi kan føle oss dømt av det Han sier, eller vi kan tenke at det meste av det vi har lært er feil. Eller så kan vi tenke at det er dumheter.

Kanskje er det derfor vi ikke lever dette mer enn vi gjør? Når selv Gud blir beskrevet som en som ikke er pen, som er foraktet og forlatt, står det i grell kontrast til samfunnets opphøying av kjendiseri og oppmerksomhet. Eller av jakten på status og materielt overforbruk.

Den beskrivelsen jeg leste av Jesus i sted, er forøvrig ikke fra evangeliene. Den er fra en annen bok i Bibelen som er oppkalt etter dens forfatter, Jesaja. Jesaja forteller kort, konsist, men også detaljert om Jesu liv. Blant annet kan vi lese om at Han ble mishandlet, fengslet, dømt og henrettet. At Han tok straffen for det vi gjorde galt.

Var det ikke slik at religion er noe man holder seg unna i godt lag, ville det kanskje være verdt å nevne at Jesaja skrev sin bok sirka 700 år før Jesus ble født. Og at det er vanskelig å skrive en biografi om noen før de i det hele tatt har levd. Og at det kanskje er litt pussig at Jesaja fikk det til allikevel.

Men. Det er kanskje lettere å bare ha det hyggelig sammen.

Stefan Heggelund

stortingsrepresentant for Oslo Høyre

Musikk: Rhiannon Giddens - "Up above my head"