Vi gikk om bord og møtte en flyvertinne som var svært lettet og glad over at den krevende landingen tidligere på dagen hadde gått bra! Nå skulle vi opp, og DET var mye enklere i så ekstremt vær. Flyet starer opp, blir løsnet fra vaierne og sekunder etter er vi i luften løftet av et voldsomt vindkast. Da skjer det. Flyet flater ut i en høyde på bare 2-300 meter. Jeg rekker å se febrilsk jobbing i cockpit før døren blir lukket igjen. Mens vi ligger og flyr berg og dalbane på vindene 200 meter over bakken med klipper på begge sider og et frådende hav under oss, kommer beskjeden fra kapteinen: vi har et problem og må gå ned igjen, dessverre.
Med en gang ble jeg veldig redd. Hva var feilen, og hvordan skulle vi klare å lande i storm med et defekt fly? Jeg trakk pusten og foldet hendene, som så mange av oss gjør når vi blir redde i fly. Det er kanskje den mest effektive måten for Gud å overbevise mennesker i den vestlige verden på: redde dem fra flystyrt!
Med foldede hender begynte jeg å takke. Takke Gud for livet! Jeg var 35 år men hadde allerede opplevd mer en de aller fleste kunne drømme om! Jeg takket for en fantastisk kone og to herlige barn. Jeg takket for kollegaene mine som satt ved siden av meg og som jeg hadde delt utrolige opplevelser med. Jeg takket for hjemmet mitt, huset jeg er så glad i, og jeg takket for at jeg hele livet hadde fått lov til å kjenne Jesus, og leve med han i livet mitt.
Midt i stormen og nødlandingen ble jeg fylt med Guds fred og takknemlighet over livet mitt. Jeg kjente på en stor glede og var i grunnen klar for den siste hjemreisen da jeg kjente hjulene klaske i bakken med et brak. De to kvinnelige pilotene fra Tyrolian Airways hadde på imponerende vis klart å manøvrere den litt hjelpeløse fuglen tilbake til flyplassen.
Tenk om jeg hadde klart å leve med den freden, takknemligheten og gleden over livet mitt hver eneste dag!
Uansett gav denne opplevelsen meg en herlig erfaring. Erfaringen av at troen min holdt! I en situasjon hvor jeg kjente på livets største sårbarhet, merket jeg at Gud var der. Og siden jeg klarte å åpne opp for han i min redsel, gav han meg det mest beroligende et menneske kan få: Guds fred. Denne Guds fred som overgår all menneskelig fred, gis til hver enkelt av oss hver eneste dag om vi ønsker og evner og ta den i mot.
Jan Erik Larsen
Musikk Tårnhøye bølger går Odd Nordstoga