Salme 23
"Ytterst i verden ytterst i vest. Kan hende du seile di skute. Kan hende du seile tilfeldig som gjest, kan hende du går dær i rute". Slik begynner det første verset av "Har du fyr". Rent teknisk kan man vel si at det er en sang om fyrlykter, om livet på havet, og om tryggheten lykta som lyser opp i mørket er.
Men jeg tror ikke det skal mye til før man hører at "Har du fyr" har mange lag. Det ene laget er hvordan vi er lys og fyrlykter for hverandre, i livets små og store stormer. At vi må være trygge havner for hverandre, når livet blir litt overveldende.
Det andre laget er Gud. For når jeg hører "Har du fyr", så hører jeg en sang om Gud. Om Gud som fyrlykta. Om Gud som lyset, som tar mørket bort og vekk, og gjør livets reise tryggere. Og når jeg hører strofen "Uansett treng du et punkt som e fast, dær du frakte di skjøre last", så hører jeg om Vårherre som et holdepunkt i livet.
For jeg vet at i alle fall mitt liv, kan det både bruse og bråke. Da er det trygt å ha ei fyrlykt å navigere etter. Jeg bruker utrolig mye krefter på å tenke på hvilke valg jeg skal ta, alt i fra hva jeg skal gjøre resten av dagen, til hva jeg skal gjøre med livet mitt. Jeg tror jeg bruker så mye tid på det, fordi jeg er redd for å miste noe, eller gå glipp av noe.
Med istedenfor å ta alle mulighetene som en gave, så kan det av og til bli så mange valg, at jeg ender opp med å ikke klare å gjøre noe. Spørsmål som "Er det dette jeg egentlig vil", kan ta fra meg nattesøvnen. Kan jeg? Tør jeg? Får jeg til? Jeg kan knipe øynene igjen, men tankene går på høygir, og søvnen nekter å komme.
Da er det for min del utrolig godt å ha noe i livet mitt som ikke beveger seg, men står stødig. Fordi jeg trenger "et punkt som e fast", som det blir sunget, "dær du kan frakte di skjøre last".
Så selv når det er fullstendig kaos, både inni meg og utenfor, så kan jeg tro at Gud står der, trygg og fast og rolig. Og i beste fall, klarer jeg til og med og sende alle tankene til Gud, istedenfor å bare kverne på de selv.
Jeg tror at Gud er den som venter på oss, og tar oss trygt i mot når vi kommer til han. "Ei lampe som gløde i mørke og lose dæ ut og frem som tar dæ bort og hjemmefra, men også tar dæ hjem".
For Gud er både den som sendte oss ut i verden, og den som venter på oss den dagen vi kaster anker, og denne livets reise er over. "Som tar dæ bort og hjemmefra, men også tar dæ hjem". En sang - om fyrlykter. Den bærer med seg et en hel verden av trygghet.
Ragnhild Bjørvik Opsahl
prest i Grønnåsen kirke
Musikk: Ola Bremnes - "Har du fyr"
