Derfor handler «Blåmandag» først og fremst om den blå fargen,- den som bærer i seg denne dobbelthet av smerte og av håp.
Av smerte, - slik bluesmusikken uttrykker det gjennom sine blå toner av sorg og slitent liv. Toner som har røtter helt tilbake til slavemarkene, der arbeidernes tause skrik fikk utløp gjennom slike følelsesladde toner. Men i disse blå toner lå også alltid håpet om en fremtid. Slik slavenes triste toner etter hvert gikk over i en annen blåtone - negro spirituals - der håpet om fremtiden og om himmelen får tydeligere plass. For blått er også himmelfargen og utblikket mot den horisont der blått hav og blå himmel møtes.
Hun visste noe om den blå fargens dobbelhet av smerte og håp den lille jenta som hadde fulgt mammaen sin til graven. Sorgen og savnet var ubeskrivelig i det lille hjemmet. En kveld sitter hun og pappa ute på verandaen i det solen går ned. En slik kveld da det himmelblå sprenges av rødt, gult og orange mot horisonten. Det er da hun sier: «Tenk på det pappa! Når himmelen er så nydelig på vranga. Da må den være flott på den rette sida da,- der hvor mamma er!» Blått handler om smerte,- om forsoning,- og om håp!
Og jeg tenker på dagens bibelord i Paulus første brev til Timoteus: «For det er èn mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Jesus Kristus, han som ga seg selv som løsepenge for alle!»
Langfredag ble det bygget en bro fra jord til himmel. Jesus ble en mellommann mellom oss og Gud. Og aldri har verden sett en sterkere kjærlighet enn da han ga seg selv som løsepenge. For da han bøyde sitt hode i døden,- ble en bro til himmelen åpnet,- hellelagt med smerte, forsoning og håp. Og den første til å gå over var en dødsdømt røver. En som i dødens stund hadde bedt Jesus om en tanke,- men som fikk et paradis!
Om det ble spilt bluesmusikk da han kom over på den andre siden, vet jeg ikke. Men jeg vet i hvert fall at det ikke ble noen «Blåmandag»!
David Gjerp
Musikk Blå salme Erik Bye