Teksten er hentet fra Matt. 5, 38-42.
Å gå i forsvar er en lett manøver. Å ta imot anklager og angrep uten å fristes til å forsvare seg, krever rimelig mye indre balanse. Indre balanse…i møte med anklager….Jeg kan ikke skryte av at jeg alltid er bærer av den.
Det er nettopp dette Jesus utfordrer når han sier at om noen slår oss på vårt høyre kinn, så skal vi vende det andre til. Og om noen vil tvinge oss til å gå en mil med seg, så skal vi gå to. Ved første ettertanke kjennes det som om Jesus ber oss om å opptre som kuede mennesker, som skal tåle all urett og aldri klage. Vel var han selv et forbilde i å bli maltraktert og ofret uskyldig, men kuet fremsto han aldri som. Snarere tvert imot. Det var den indre styrken og roen han var kjent for.
Jesus etterlyser ikke gode "skuespillere" på livets scene. Han setter ikke opp en martyrkonkurranse om hvem som holder ut mest mulig av andres overgrep. Nei, det er faktisk menneskeverdet han spør etter! Det sanne ekte-levde livet. Det er som han sier: "La ikke omgivelsene gjøre deg til motspiller som gjør deg skyldig i det samme som de gjør mot deg.
Du er mer verd enn som så! Ingen kan ta fra deg det som gjør deg til deg, så lenge du er hjemme i deg selv. Når din motstander ikke lenger kan ramme deg dypest inne, har han ingen flere våpen å bruke."
En jødisk nytestamenteforsker peker på at det Jesus sier betyr at den som slår noen på det høyre kinn og så opplever at den slagne bare snur det andre til, er nødt til å treffe ham andre gang med baksiden av hånden.
Han rekker ikke skifte hånd. Og det å slå et menneske med håndens bakside i jødisk kultur ble sett på som en skam for den som slo! Slaget på de to kinn rammer altså både den som blir slått og den som slår! Dette tror jeg det er dyp klokskap i.
Men fristelsen til å bruke det andre kinnet for å ramme indirekte er ikke det som skal avholde oss fra å gjengjelde ondt med ondt. Da er vi fremdeles ikke annerledes enn motstanderen. Våre motiver er ganske så infløkte og upålitelige. De trenger en ganske fin sikting for å få renset ut våre forsvars- og angrepsbehov.
Vil du skrive e-post til Hilde Sanden, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører en korgruppe ledet av Martin Alfsen i salmen "Guds kjærleik er som stranda og som havet".