I går var det Kristi Himmelfartsdag. Dermed ble den siste brikken i det innholdsrike livet til Jesus lagt. Dagen som på folkemunne kalles "himmelspretten" er ikke bare en kjærkommen mai-fridag, men det er en viktig dag for kirkens og troens liv.
I går skjedde det som vi sier i trosbekjennelsen , at "han fòr opp til himmelen, sitter ved Faderens høyre hånd, har all makt i himmel og på jord".
Fra himmelfartsdagen av , er ikke Jesu nærvær bare begrenset til en bestemt tid i historien og ett bestemt sted i geografien. Men fra da av er Han usynlig tilstede overalt og hos alle. Jesus fjernet seg ikke fra folk, men Han er fra Kristi Himmelfartsdag av tilstede på en annen måte. Dagen er slutten på Jesus sitt liv på jorden. Et liv som var avgrenset i tid og sted. Og denne dagen er starten på Jesus sitt liv sammen med den enkelte og for alle.
Det er som om Han vokste seg ut av tilværelsen og dermed kan Han også gi liv til alle.
Av og til erfarer vi at avstand kan være bra. Vi trenger innimellom avstand for å kunne se klarere og for å få tingene i rett perspektiv. Vennskap og menneskelig nærhet har godt av avstand iblant for å næres og styrkes og for å få det verdifulle hos den andre i perspektiv.
På samme måte med Kristi Himmelfartsdag og Jesu legemlige fravær. Selv om Han ikke lenger er fysisk nær, så viser Kristi Himmelfartsdag oss at i Jesus så har vi et nærværende og meningsfylt fravær.
Kristi Himmelsfartsdag er for meg et betydningsfullt fravær. Et fravær som på tross av at jeg ikke ser Ham gir mulighet til nærhet med Gud . Fra Kristi Himmelfartsdag av er Han usynlig tilstede for alle. Dette er et meningsfullt fravær.
Om den første Kristi Himmelfartsdag skrev Lukas i sitt evangelium at Jesus sa til disiplene; " Slik står det skrevet: Kristus skal lide og stå fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse om tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. Dere er vitner om dette. Jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.
" Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. De falt på kne og tilbad ham og vendte så tilbake til Jesusalem i stor glede". (24. 46-52).
Vil du skrive e-post til Per Anders Nordengen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Kjetil Saunes og Høysangerne synge "Lov Jesu navn og herredom".