Hvorfor har vi det ikke bedre når vi har det så godt? Boktittelen er velformulert og treffer oss. FN har to ganger kåret Norge til verdens beste land å bo i.
Men vi preges ikke av livsglede og overskudd allikevel. Tenk om alle andre i verden er tristere enn oss fordi de har det dårligere. Sånn er det heldigvis ikke.
En foredragsholder jeg nylig hørte, fortalt om et lite land som heter Bhutan. Der har landets ledende politikere definert en overordnet visjon om å være verdens gladeste land.
Kanskje du har vært der og kjent at tidsklemma ikke er så påfallende, at fellesskapsverdier og åndelige verdier står helt sentralt.
Oppskriften for ekte glede er ikke lett å gi. Det har noe med forventninger å gjøre, og den strikken kan tøyes svært langt.
Takknemlighet og glede har mye med hverandre å gjøre.
Ekte glede har mye med verdsetting å gjøre, å bli bekreftet som den vi er.
Jeg kjenner mennesker som smiler nesten hele tiden uten å være glade. Jeg kjenner andre som ikke ser glade ut, men som snakker om en dyp glede inni seg.
Glede bor inni oss. Banalt å si det, livsviktig å forstå det. Som sykepleier har jeg møtt mennesker i stor lidelse som preges av glede, fordi den ikke baseres på omstendighetene, men på ankerfestet på innsida. Ekte glede tåler livet.
Nå i adventstiden har jeg tenkt, - går det an å utlyse en aksjon glede i vårt land? La oss si at vi utroper januar 2003 for gledens måned.
Hva skulle vi gjøre da for at mange flere i Norge skulle kjenne litt ekte glede? Hva ville du gjort eller ønsket deg for din del? Flere tivoli? En ekstra sydentur?
Glede er dessverre ikke det vi kristne er mest kjent for, enda vi snakker om det glade budskap. Vi kan vel egentlig ikke ta oss sammen eller bestemme oss for å være glade.
Men vi kan velge å søke etter gleden kanskje på uvanlige steder.
Det vi gir oppmerksomhet gir vi kraft. Det vi blir oss bevisst kan vi gjøre noe med. Tenk deg tema glede for all undervisning, plakater over alt med glede som et motto i kirka, i hjemmet vårt, på skoler og arbeidsplasser i alle nå gjennom jula. Hva kan det utløse av meningsfulle samtaler, av energi og bevissthet?
Her er noen råd fra Paulus for bevisstgjøring: "Gled dere i Herren alltid, - Igjen vil jeg si: Gled dere. La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær.
Vær ikke bekymret for noe, men la alt som ligger dere på hjertet komme frem for Gud i bønn og påkallelse med takk."
Altså: Du som tror på Gud, hent gleden din der, ikke i alt mulig annet.
- og i tillegg hjelper å være vennlig, du blir glad av det.
- dessuten, er du klar over at Gud er nær, her, nå.
- men obs! - Vi blir lett motløse av å grave oss ned i bekymringer, og det løser dessverre ingen ting,
- vi blir mer glad av å snakke med Gud om dem.
Gledelig jul blir det logisk å si. Jula er jo den ekte gledens begrunnelse, at han kom, og at han kommer