Teksten er hentet fra Orspr. 3, 27-35.
Det er flott når godhet og hjelpsomhet skifter adresse. Når omsorg og gode gjerninger fyker frem og tilbake som med lette skritt mellom mennesker. Det er mye av det, heldigvis. Yngre beinkjappe mennesker handler inn for den som ikke er så rask på foten lenger, men som til gjengjeld gjerne passer den lille, for å gi unge foreldre en kjærkommen frikveld.
Kaker bytter eiere ved barnedåp og konfirmasjoner. Vi låner bort verktøy og får hjelpende hender tilbake i nabolag og byggefelt. Den ene hjelpen er den andre verd. Det er mye varmeoverføring mellom mennesker i byer og bygder.
Dagens skriftord fra ordspråkene 3, oppfylles igjen og igjen. Vi oppfordres til å gjøre godt mot vår neste. Det står: "Gjør godt mot dem som trenger det, nekt ikke å hjelpe om det står i din makt."
En sjelden gang velger avisene å gjengi en solskinnshistorie, men nyhetsbildet preges i hovedsak av splid, tragedier, konflikter, ulykker og vold.
Det som holder samfunnet vårt i gang er ikke bare det kommunale apparatet, men at det faktisk er svært mange som har forstått at det gode liv ligger i det å ha åpne hjerter og åpne hender. Det er mange som har sett hvor fattig det går an å bli når en blir seg selv nok, innestengt i sitt eget begjær og i ferd med å drukne i egen nytelse.
Ofte går kjærligheten, hjelpen og de gode gjerningene frem og tilbake mellom mennesker. Men ikke alltid. Noen ganger skal den gå bare en vei. Kjærligheten har også den dimensjonen ved seg at den handler i forhold til nød og urettferdighet, der vi verken kjenner navn eller eksakt adresse, der det ikke er mulighet å snakke om gjengeld eller motytelser. Dette gjelder ikke bare nød langt vekk.
Også her hjemme kan livet snues på et øyeblikk. Noe kan brase inn i livet og legge det i ruiner. Hvor avgjørende er det ikke da å møte mennesker som ikke bare lever for seg selv, men for andre. Mennesker som ikke bare leter etter hvilke krav og rettigheter de har, men som kjenner glede ved å være til nytte, rikdom ved å ha noe å gi, og som er glade for å være med på å skape en bedre balanse, fordi de av en eller annen grunn befinner seg på livets pluss-side. Mennesker som har forstått at kjærligheten ikke kan stenges inne, konserveres eller gjemmes til en senere og mer passende anledning.
Vår redning og eneste håp om frelse er at Guds kjærlighet er betingelsesløs. At den rekkes oss uten krav om fortjeneste eller motytelser. Det hele starter med Guds initiativ, hans ønske om å gi oss det han ser vi trenger for å bli frelst.
Han tar sjansen på å elske oss raust og grenseløst, selv om han ikke har noen som helst garanti på å høste tro, håp og kjærlighet tilbake.
Selv om han høster avvisning og forakt hos mange, velger han å la sin kjærlighet og nåde være ny hver morgen i håp om å nå frem til deg og meg.
Måtte vi lære denne kjærlighetens hemmelighet – å være raus med godhet mot vår neste, i håp om at det ble til velsignelse for noen.
* * * *
Vi hører Sverre Moe synge Anders Vassbotns "Å leva det er å elska".