Teksten er hentet fra Luk. 18. 31-43.
For nøyaktig 3 år siden var jeg med på starten av karnevalet i New Orleans. "Mardi Gras" heter den store begivenheten, som holder på mange dager til ende. Mardi Gras – er fransk – og betyr fetetirsdag. Samme dag som vi har idag. Fetetirsdag er den siste store festdagen før fastetiden tar til.
Vi var blitt advart på forhånd. Drosjesjåfører og folk flest sa: "Dere må ikke gå ned i sentrum i kveld. Det er masse fulle folk og farlige gjenger der. Dere kommer til å bli slått ned, ja, i verste fall bli drept!" Men vi dro ned selvfølgelig. Vi kunne ikke være der på Mardi Gras uten å oppleve det! Det var lenge å vente. Sentrum ble, som sant var, tettere og tettere besatt med folk. Som en skikkelig 17. mai her hjemme.
Vi ventet på den store gateparaden. Endelig hørte vi musikk-korpsene. Snart rullet de store dekorerte bilene forbi med mennesker i de flotteste fargeglade og fjærprydete festdrakter. Hva var det som skjedde? I stedet for at vi ble slått ned i trengselen, kastet de perlekjeder rundt halsen vår! Masse perlekjeder, mest i gull, grønt og lilla, New Orleans egne farger! Aldri har jeg gått hjemover fra en fest med så mange perlekjeder rundt halsen!
For meg ble det en preken jeg aldri skal glemme: Jeg fikk se Guds hjerte i det sydende livet ved Missisippis utløp! I det som mange kaller for syndens by, var det ikke straffen jeg møtte, men Hans kjærlighet. Tydeligere kunne det ikke vises enn å tre perlekjeder over hodene våre!
Den blinde Bartimeus satt langs veien og ventet på paraden med Jesus på vei til Jerusalem i fastetiden en dag. Gatene fyltes av folk, de ropte og hoiet og gledet seg. Han som var blind måtte bli redd for å bli tråkket ned. Han begynte å rope: "Jesus, du Davids sønn, miskunne deg over meg!" Høyere og høyere. Folk ble sintere og sintere. De truet ham, står det. "Hvis du ikke tier nå, så kommer du til å angre. Ikke bare vi, men Jesus vil også straffe deg!" Jeg vil tro de truet med det.
Men han ga seg ikke, han ropte bare enda mer. Hvordan reagerte Jesus? Han stanset. Det var ikke til å unngå å høre ropene. Ble han sint? Nei, han plukket fram noen perlekjeder fra hjertet sitt i stedet og sa: "Hva vil du jeg skal gjøre for deg?" Varmebølgen som må ha veltet fra Jesu hjerte inn i den blindes bevissthet, gjorde det mulig for ham å svare:
"At jeg skal få synet mitt tilbake…."
Han skjønte det var mulig. Noe hadde allerede begynt å demre. Han ville se mer!
Slik virket perlekjedene fra karnevalet på meg: "Jesus, hjelp meg å se! Ikke bare det jeg tror jeg kan forvente. Men se det som virkelig ER!"
Å oppdage Guds hjerte i fastelavnsfjær og karnevalsfest går nemlig godt an. Han fryder seg når vi våger å slå ut håret og feire livets under! Til alle tider har festen vært en del av menneskenes uttrykksmåter, likesåvel som fasten. Livet beveger seg mellom disse ytre kontrastene.
Gud har rom for hele menneskenes liv – også det som ikke er A4 og sirlig katalogisert. Kanskje lengter han etter å lære oss å feste med alle sansene våkne – så vi skjønner hva festens glede virkelig handler om.
Det jeg i alle fall vet er at Han lengter etter at vi oppdager HANS fryd over oss – at Han lengter etter å se oss male VÅR kjærlighet tilbake til Ham i alle regnbuens farger!
Vil du skrive e-post til Hilde Sanden, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Kor de Ville i sangen "Rop av fryd" skrevet av Jon Kleveland.