Teksten er hentet fra Matt. 10. 1-10.
Gå tilbake til start! I spill med brett og terning er den beskjeden som regel en straff, men i virkelighetens liv kan det være et godt råd. Gå tilbake til start! I kirken og i troens liv kan det være helt nødvendig å gå tilbake til start.
Vi diskuterer kirkens rolle i vårt samfunn. Vi leiter etter et språk for evangeliet her, nå. Vi snakker om målgrupper og strategier og strukturer og tradisjoner. Vi strever med å fordele makt mellom teologene og de andre i kirken, mellom leg og lærd som det heter. Evangeliet skal forkynnes rent og rett. Og vi har forskjellig behov for å vokte evangeliets frihet.
Når Jesus sendte sine disipler ut i verden fikk de med seg noen gode råd. Til dels var det praktiske retningslinjer, til dels var det konsentrerte beskjeder om hva deres oppgave skulle være. Og det er dit jeg stadig oftere vender tilbake. Til utsendingen av apostlene.
For det første handler det om å gå, om å være i bevegelse. Apostler er ute og går. De vandrer mellom menneskene og de lever sammen med dem. Ikke isolerte og utenfor, men hos og sammen med.
Den som er i bevegelse, må hele tiden lære nye ting. Hun må høre nye historier, dele erfaringer fra levd liv med dem hun er sammen med. Apostelen må være villig til å lære på nytt og på nytt.
Men den som går en stund, vil oppdage at det finnes noe som blir med fra det ene stedet til det andre. Fordi det er sant og fordi det gir menneskene nytt liv, nytt håp, ny verdighet. Alle steder. Mitt i verdens kaos; i alle sorgene og gledene, finnes dette ene som er sant over alt.
”Der dere kommer,” sa Jesus til dem han sendte ut ”der dere kommer skal dere forkynne: Himmelriket er nær! Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene, driv ut onde ånder. For intet har dere fått det, og for intet skal dere gi det.”
Himmelriket er nær! For den som er i bevegelse er dette en fantastisk setning å bære med seg. Himmelriket er nær! Også her.
Hva er det som gjør dette til en setning som bærer, gjennom tid og rom? Helt til oss. For her også er dette en setning som gir mot og trygghet.
Jeg tror det handler om det som følger, nemlig alle de praktiske, faktiske oppgavene himmelriket beskrives med. Apostelens oppgave er et aktivt omsorgsfullt nærvær. Det nærværet skal fortelle noe om himmelriket. Nemlig at det er nær. Så nært at det handler om sykdom og død, om oppreisning og nytt liv.
Ved siden av å være i bevegelse, skal apostelen dele. Det som er sett og hørt. Det som Skaperen har gitt av ressurser og krefter, skal deles. Det som livets vandring har gitt, skal deles. Sånn at vi sammen kan holde fast for hverandre at; Himmelriket er nær!
Så nær at vi av og til frimodig kan gå tilbake til start.
Vil du skrive brev til Inger Anne Naterstad, kan du gjøre det her.