Teksten er hentet fra Joh. 1. 19-28.
Det er vanskelig å presentere seg. Når noen spør hvem jeg er, så vet jeg jo at uansett hva jeg svarer så vet de bare litt. I alle fall blir det aldri nok til at jeg tror de andre vet hvem jeg er.
Jeg har et navn. Fornavnet mitt bærer fortellingen om både farmor og mormor. Etternavnet bærer fortellingen om et sted, en gård, en bygd, et fellesskap. Men jeg er mer enn navnet mitt og mer enn fortellingen om dem som gikk foran meg, som ventet meg og ga meg plass.
Jeg er mor, jeg er søster og datter, venn og kjærest. Jeg er prest og kvinne, det gir èn erfaring, èn identitet. Jeg er norsk – europeer, det gjør meg ufattelig rik og relativt fattig. Jeg er hvit, det blir fortellingen om makt og ydmykhet. Jeg har gått lenge på skole, det gjør meg kunnskapsrik, men ikke alltid klok.
Så hvem er jeg? Hvem er du? Spørsmålet er uendelig stort. Svaret også, for den som vil høre. Og uansett hva jeg svarer vil det aldri bli nok. For jeg er et helt liv. Som du er det. Et levd liv der mange inntrykk og erfaringer har gjort meg til meg. Hvem jeg er? Jeg er.
Vi er i St. Hans-uka, og den bærer fortellinger om døperen Johannes til oss. Av de skriftlærde ble han spurt ”Hvem er du?” – og han svarer som om han er med på en gjettelek.
For de som spurte trodde kanskje de visste litt, men Johannes svarer at han verken er Messias, Elias eller den profeten de ventet. Det er akkurat som om han vil holde fast for dem at selv om han svarer så vet de ikke nok. Ikke nok til å forstå. Så han svarer
”Jeg er en røst som roper i ødemarken. Gjør veien rett for Herren. Midt blant dere står en dere ikke kjenner, han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for”.
Jeg er en røst, svarer Johannes og vil med sitt liv fortelle om det som skal komme. Alt det de lærde har hørt om Johannes, alt det som gjør at de tror de vet, blir liksom borte.
Johannes er en røst som vil fortelle noe viktig. Han har en oppgave og den vil han at de andre skal se. Han vil ikke stå veien med sin egen uendelige livshistorie.
”Midt i blant dere står en dere ikke kjenner ….” Nysgjerrighet er også en fortelling om meg. Johannes vil vise meg Kristus. Og sier at Gud er her og at jeg ikke ser. For å kjenne igjen Kristus må jeg i alle fall la dem som er ved siden av meg få presentere seg. Selv.
Jeg går kanskje glipp av noe viktig hvis jeg møter mine medmennesker slik de lærde møtte Johannes. De var ikke klare for å bli overrasket. De trodde de visste, så de svarte selv på spørsmålet de stilte. Hvem er du? Johannes overrasket dem og viste dem at med alt de visste gikk de glipp av det viktigste. Som var helt helt nær.
Vil du skrive brev til Inger Anne Naterstad, kan du gjøre det her.