Teksten er hentet fra Salme 119, 169-176.
På vei ut av det huset jeg bor i, går jeg forbi et speil. Det speilet kjenner meg. Det ser meg hver dag. Og granskende setter det øynene i meg, rett før jeg skal gå ut. Er du klar, spør speilet. Stå nå stille et øyeblikk, og la meg få se deg. Vi kjenner hverandre godt. Speilet bringer meg sjelden noe uventet. Det bare er der – og ser meg.
Hva bærer du ut til de andre i dag, spør speilet. Styrken – sorgen – gleden - sinnet? Smil, sier speilet, du trenger det. Trenger det smilet som vil deg vel. Du trenger at det også blir igjen her hos meg. Smilet ditt. For når du kommer hjem, glemmer du ofte å se hit. Da bærer du med deg så mange andre blikk. Så mange andre ansikter og fortellinger. Alt du har møtt i løpet av dagen. Alle du har truffet. Alle som har sett deg, og alle dem du har sett. De er også speil i ditt liv. Smil inn hit også, før du går ut.
Akkurat da, i det morgenøyeblikket, etter at natten har tømt og sortert, er det bare speilet og meg. Et stille øyeblikk. Som gjør det mulig å kjenne etter hva som skjer når blikk nå møtes.
Så går jeg ut. Og speilet blir hjemme i gangen.
Men i løpet av dagen vil jeg møte andre speil. Jeg vet at andre øyne vil se, og spørre hva jeg bærer med meg. I dem møter jeg også meg selv.
Innsikt er et spennende ord. Innsikt. Å se inn i. Det er et ord om kunnskap, som det også dufter visdom av. Hva er det som gir innsikt? Jeg tror at det ved siden av den erfarte og lærte kunnskapen, handler om å skjønne hva det jeg kan og vet, gjør med meg. Hva det gjør meg til. Innsikt har den som kan svare når speilet spør hva du bærer med deg ut til de andre.
Men det går ikke an å bare hente innsikt fra speilet. Selv om innsikt kan gjøre speilblikket nytt. Innsikt har mange kilder, og vi må velge.
Jeg tror at Gud elsker meg. Derfor tør jeg smile til speilet. Den kjærlighet som har skapt meg gjør det mulig å velge hva som skal få forme meg.
I Salmenes bok står det:
La mitt klagerop komme fram for deg, Herre, og gi meg innsikt etter ditt ord! La min inderlige bønn komme fram for deg, redd meg etter ditt ord! Fra mine lepper skal lovsangen strømme, for du lærer meg dine forskrifter.
Jeg skal synge om dine ord, for alle dine bud er rettferdige. Kom meg til hjelp med din hånd, for jeg har valgt dine påbud.
Vil du skrive brev til Inger Anne Naterstad, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører The Waterboys med "Christ in You".