Du lever med tiden hele livet ditt. Den er en av de mange tingene som vi mennesker snakker negativt om og som vi samtidig er helt avhengig av. Før var det været - så var det tidsklemma, og har du en riktig dårlig dag så har du kanskje tid til å frustrere deg over begge deler.
Tid omgir oss. Vi har god og dårlig tid. Kvalitetstid og utidighet! Utålmodighet og langsomme dager.
Så har vi den siste tiden. Av alle tider er det en tid som bærer navnet "den siste."
Siste tid i denne tid…for deg eller en av dine. Hun sitter på en stol og venter. Vi kan se over til åsen på den andre siden fra stuevinduet i huset jeg vokste opp i.
Nå sitter hun der helt stille og ser på det gylne belte av lys som sakte vokser frem rett over tretoppene og forandrer døgnets tid fra dag til natt.
Nå stiger månen opp, sier hun, og det ligger en liten glødende skål der og jeg innser at selv om vi ser det samme kan jeg bare se biter av det hun ser.
Nå går månen opp over "Rasteinsnutane" også, sier hun, og jeg vet hun ser mer enn jeg ser, for nå er hun på vandring i tankene sine og hytta på høyfjellet ligger i måneskinn og sneen gnistrer under føttene hennes og månen bader alt i et blått eventyrlig lys, og tiden står stille….der.
Hennes tid her er den siste tiden. Det sies at vi burde leve hver dag som om det var den siste. Det føles som en krampeaktig måte å gripe dagen på.
Jeg vil ikke leve krampeaktig. Jeg vil leve rikt.
Og det er dager i livet vårt der å leve rikt, er å ta den tiden det tar, både i glede og sorg, så vi kan vandre videre litt klokere.
Akkurat nå tar jeg denne tiden det tar sammen med henne som har sin aller siste tid, og lar meg påvirke. Kanskje går jeg videre litt klokere. "Lær oss å telle våre dager, så vi kan får visdom i hjertet." står det i salme 90 i det gamle testamentet.
Det går opp for meg mens jeg ser månen stige at dette ikke skal gi meg uante kunnskaper om min fremtid. Det står heller ikke at denne visdommen gir meg makt.
Men den som fyller hjerterommet sitt med denne varme vinden, som bærer navnet visdommen, vil kunne se lenger enn seg selv.
Hjertets visdom er noe annet en den store intelligens. Hjertets visdom fikk de vise menn da de knelte for en konge født i en stall. Hjertets visdom er den visdommen Maria gjemte i sitt hjerte den samme natten.
Og som hvert eneste menneske fikk som en liten bankende, levende gave plassert i sitt hjerte den dagen de fikk møte Jesus - han som frelste, så og reiste opp mennesker.
Vil du skrive e-post til Hanne Elstrøm, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Schadrack i salmen "Når natten fyller dine rom" skrevet av Svein Møller og Liv Nordhaug.