Teksten er hentet fra 1. Kor. 2, 6 - 10.
Da jeg var lita, hendte det at jeg hadde noen hemmelige steder. Når jeg skulle dit måtte ingen se meg og jeg snek meg avgårde. Der kunne jeg sitte i fred og tenke, lese eller skrive.
Dersom noen oppdaget stedet ble fortryllelsen på en måte brutt. Det å ha en god hemmelighet var noe fint, men jeg ville helst ha den alene.
I dag får vi høre om Guds hemmeligheter. Det er hemmeligheter av en helt annen karakter. Guds hemmeligheter vil han gjerne dele med så mange som mulig.
Guds hemmelighet er hans visdom som vi kan få del i.
De som elsker Gud vil han dele hemmeligheten med, uansett stand og stilling, klok eller enfoldig.
«Det intet øye så, og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noen menneskers tanke, alt dette har Gud gjort ferdig for dem som elsker han. Dette har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd. For ånden utforsker alle ting også dybdene i Gud.»
Guds hemmelighet er blitt åpenbart for oss, men det kan virke som vi ikke skjønner det. Vi lever videre som ingenting har hendt.
Hvor er nysgjerrigheten vi hadde da vi var barn, hvor er utforskertrangen til å se mer av livets mysterium? Søker vi ikke fordi vi tror det ikke er mer å søker etter? Kanskje vi tror at Gud har gitt oss alt han har å gi og skal det bli mer så må vi ordne opp selv?
Paulus har fortalt at Guds visdom og hemmelighet ikke er forbeholdt de menneskelig vise, Gud utvalgte seg det som var svakt i verden, for å vise at alle kunne få del i hans hemmeligheter.
Likevel forkynner Paulus en visdom for de som er modne. Denne visdommen hører ikke denne verden og denne verdens herskere til, sier han.
Konklusjonen bli altså: alle kan få del i Guds visdom , men ingen kan fange eller tilrane seg den. Guds visdom får vi når ånden viser oss den og vi søker Herren. Denne hemmlighet er åpen for alle som søker den med et åpent sinn og med ønske om å få være en del av Guds medarbeidere på jorden.