Teksten er hentet fra Salme 84, 4-5.
Jeg har en gang vært på et museum hvor det var omtrent umulig å få med barna hjem.
Som du sikkert aner så var dette et sted utenom det vanlige. Rett utenfor byen Tucson i Arizona kan du finne et utrolig interessant sted som kalles "Dessert Museum", altså et ørkenmuseum. Der har de samlet alle planter og vekster som finnes i ørkenen, sammen med de aller fleste dyrearter som lever i disse øde og tørre områdene. Det er ufattelig at det finnes så mye vakkert og så mye liv i områder som virker avsvidd og utdødd. Vi vandret mellom kaktuser av ymse slag, og så alt fra slanger og ørkenløver, til de minste av alle fugler, kolibriene.
Så opplevde jeg noe som jeg tør å kalle et hellig øyeblikk. Jeg fikk øye på noe som fikk meg til å stanse og glemme alt annet. Et stykke foran meg så jeg et rede som en fugl hadde bygget opp av kvister med torner på. Da fuglen kom til redet sitt, var det bygget slik at tornene fungerte som en kam gjennom fjærene, og den kom seg trygt og uskadet inn på innsiden.
På denne måten levde fuglen trygt i redet sitt. Der la den sine egg, og tok vare på sine unger. Alle ville dyr i ørkenen som kunne true deres liv, trakk seg tilbake når nesen eller poten kom i nærheten av tornene. "Trygg i ly av tornene….. Tankene gikk til noen andre torner, som ikke var flettet sammen til et rede, men til en krone. Den som Jesus måtte bære på vei til Golgata.
Der og da kjente jeg det som om fuglen og jeg hadde noe felles. Jeg også lever med en trygghet fordi Jesus var villig til å lide og dø i mitt sted. Jeg også gjemmer meg på en måte i det som Jesus har gjort for meg.
Alle krefter som ønsker å rive oss ut av Guds hånd må gi tapt i møte med tornekronen, den som symboliserer Jesu seier og kjærlighet til oss. Rett før Jesus døde på korset så sa han at det var fullbrakt. Det betyr at det holder, det er tilstrekkelig, det er mulig for oss å søke ly og redning i det Jesus har gjort.
Jeg stod der og så denne fuglen i redet sitt av torner, og oppdaget at solen stakk meg. Det var en varme som langt overgår en norsk sommer. Jo visst stod jeg her i Arizona’s ørkenvarme. Det gjorde bare denne opplevelsen enda sterkere.
Selv i kalde nord kan vi snakke om livets ørken, når vi vil beskrive livets vanskeligste dager, da motgangen oppleves utmattende og tappende. Midt i livets ørken møter Jesus oss, som en usvikelig frelser og venn. Alle dager har hans tornekrone gyldighet for oss. Ikke minst i motgangen er det godt å vite at vi kan søke ly hos Jesus og høre hjemme der.
Det jeg fikk se denne dagen var det samme som jeg kan lese i Salme 84,5:
"Ja, fuglen har funnet et hjem, svalen har fått seg et rede, hvor den kan legge sine unger, ved dine altere, Herre, Allhærs Gud, min konge og min Gud."
Vil du skrive e-post til Steinar Ekvik, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Grimstad Kammerkor i Lina Sandells salme "Ingen er så trygg i fare".