Noen datoer har meislet seg inn i historien. Jeg vet ikke hvor mange ganger 11. september har vært nevnt i ulike sammenhenger det siste året. Det er blitt en dato som på forskjellig vis har blitt stående både som et tidsskille – før og etter. Og som en forklaring både på politiske holdninger, på fordommer og børsnedgang.
Hvor var du da katastrofen skjedde? Jeg vet det godt – fikk meldingen fra min sønn da jeg stod i kassen i butikken, og jeg skjønte ikke noe. Bare oppfattet: Kom deg hjem og se på TV!
Så jeg satt resten av dagen. Og stirret timevis på TV –skjermen og så på ny og på ny det ufattelige, med scener og rop ingen kan glemme. Vantro og fortvilelse utspilte seg. Og kloke hoder kom med sine analyser og forklaringer.
Fiendebilder ble tegnet, gjerningsmennene fordømt og deres sympatisører ble svartmalt. Ingen tvil om at verden var i sjokk når ondskapen førte til tap av så mange menneskeliv. Forakt og hat ligger nær, hos enhver. Det var en rystende og ufattelig vond dag – for oss alle. New York ble plutselig veldig nær.
11. september har sendt bølger over vår verden siden. Noen har vært positive: Kampen mot terrorismen har samlet ulike folk og nasjoner. Det er ingen grunn til å være naiv, selv om overreaksjoner også viste seg. Men spøk med reell frykt er ikke greit.
Men de fleste har vært negative: Mennesker opplever å være utrygge, både i fly og overfor enkeltpersoner. Det avler uro, og også fordommer.
”Sårbarhet” var et ord som gikk igjen like etter, og som vant gjenklang: Selv den sterkeste makt i verden er sårbar. Det er ikke mulig å sikre seg mot enhver katastrofe. Ingen har garanti mot at det verste kan skje.
Selv storkontroller på flyplasser over hele verden kan ikke 100% garantere at en sabotasje ikke skjer. Like lite som legekontroller hindrer at du blir syk. Slik er verden og slik er livet.
Hvordan lever vi med det? Vi søker en trygghet vi ikke kan få garanti for. Å leve er fylt med risiko. Det skal ikke gjøre at vi resignerer og sier: det som skjer det skjer. Vi skal kjempe mot ondskap, hat og lidelse.
Men vi lurer oss selv om vi tror vi kan gjøre oss usårbare, om bare vi investerer i systemer, kontroller og tar forholdsregler.
Mange sitter tilbake med store tap og lidelse. Denne dagen helt spesiell for mange, ja, egentlig for de fleste av oss. Den minner oss om at vi er overgitt til hverandre, på godt og vondt.
Gud møter oss med et ord fra profeten Jeremias: Jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp.
Vi lever alle med vår sårbarhet, men Gud gir et løfte som hjelper oss til å løfte blikket og tro at ondskap og død uansett har en begrenset tid. For Guds fremtid er god og fylt av kjærlighet og fred.
I dag er 11. september – den er ny, og den blir gitt oss av Guds hånd. Uansett hva den bringer, vi lever den sårbare og med risiko, men Gud der.
Vil du skrive e-post til Helga Haugland Byfuglien, kan du gjøre det her.