”Om alle lys i verden slukkes ut – lystanken lever dog; ti den er Gud”
Denne tanken som Henrik Ibsen skrev i 1862 hjelper meg til å holde fast i troen på Guds kraft og Guds nærvær. Jeg forestiller meg at himmelen er en tilstand hvor det finnes rettferdighet for alle, hvor kjærligheten er den bærende kraften og et sted hvor undertrykkelse og krenkelse ikke eksisterer.
Vi bærer på ulike livs erfaringer gjennom livet. Noen dager og perioder fylles vi med takknemlighet og glede over det vi opplever av godhet og varme. Det kan være gode venner og gode familieforhold, gode opplevelser som skjer eller spesielle hendelser som vi setter pris på.
Andre dager kan mørket dominere både våre tanker og våre erfaringer. Krenkelse og urettferdighet setter sine spor. Ensomhet og forlatthet er tungt å bære. Og det er ikke lett å holde fast på noe håp eller å tro på noe lys når mørket dominerer.
Det kan være en trøst at noen andre tror og ber for oss. Og det kan være en trøst å hvile i troen på at Gud holder oss fast.
Adventtid og juletid gir oss lyset og håpet fra Gud. Det er en proklamasjon fra Gud om at han elsker oss, tror på oss og at han vil gi oss håpet og lyset gjennom sin sønn Jesus Kristus.
Nå skal jeg lese en tekst som formidler både tryggheten på at Gud finnes rundt oss og samtidig en tekst som preges av forventningen om Guds nærvær.
Salme 25
Herre, jeg løfter min sjel til deg,
Jeg setter min lit til deg, min Gud.
La meg ikke bli til skamme,
La ikke mine fiender triumfere over meg!
De som venter på deg blir aldri til skamme,
Til skamme blir bare de som handler troløst
- til ingen nytte.
Herre, vis meg dine veier,
Og lær meg dine stier!
La meg få vandre i din sannhet;
Lær meg, Gud, for du er min frelser.
Jeg venter dagen lang på deg.