Åpenbaringsboken 22, 1-5.
Kommer vi noen gang til å se hverandre igjen? Kanskje er du en av de mange, mange som har spurt slik ved en grav? Blir det et gjensyn?
I sommer døde mor. Da kjente jeg at dette spørsmålet også ble nært og viktig for meg på en ny måte: Vil vi si hverandre igjen? Vil jeg kunne gjenkjenne mor som mor, og hun meg som sin sønn?
Spørsmålet er – for si det varsomt – vanskelig besvare. En meget lærd teolog og biskop fortalte at han hadde lest gjennom hele Bibelen med det for øyet å finne svar på dette spørsmålet. Men han fant det ikke. Ingen steder tok Bibelen dette med gjensynet opp direkte.
Jeg har ikke lest gjennom hver side i Bibelen for å finne svar på akkurat dette spørsmålet. Men jeg har hørt en fortelling om Martin Luther som visstnok en gang måtte trøste sin sønn som sørget over tapet av en hund.
Gutten lurte på om han noen gang ville se sin kjære venn igjen? Og Luther svarte: Ja, gutten min. Det vil du. Du skal treffe igjen hunden din i himmelen.
Hvor hadde Luther det fra? Neppe fra noe enkelt bibelsted. Men snarere fra en kristen grunntanke: I Guds rike, eller himmelen, eller Det evige liv, eller hva vi nå velger å kalle det, der skal alt være godt. Ingen skal savne noe eller noen der.
Til gutten som sørget over hunden måtte han derfor – akkurat der og da – si at: Jo visst skal du se hunden din igjen.
I Det evige liv skal alt være godt. Et paradis. Og jeg vil legge til enda en tanke: I det evige liv skal vi være nyskapte mennesker. Men fortsatt vi være de mennesker, de individer vi var. Jeg skal ikke være en ukjent Mister X eller Y, men Halvor Nordhaug. Og du skal være deg. Ikke en navnløs ukjent.
Håpet om det evige liv eier vi gjennom troen på Jesus. Dette håpet sier oss at alle som hører Jesus til i dette liv, skal også gjøre det siden. Og jeg tror at på samme vis som Jesus tok oss til seg ved navns nevnelse i dåpen, slik skal også navnet følge oss inn i evigheten.
Det nærmeste jeg kommer et direkte bibelord til støtte for håpet om et gjensyn etter døden er noen vers fra Johannes Åpenbaring, kapittel 21:
”Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.”
Og da tenker jeg at hvis tårene skal tørkes bort og sorgen forsvinne; betyr ikke det også at vi skal se hverandre igjen? Jeg håper …… i Jesu navn.
Vil du sende e-post til Halvor Nordhaug, så gjør det her.