Om spådommer og den gode hyrde
Jeg var innom en blomsterbutikk for leden. Det var stille der og en av medarbeiderne sto og leste en bok om spådommer for verden framover. Hun var opptatt av hvordan ville verden bli. - ville det ende i katastrofe?
Et stort oppslag på nyhetsplass i BT i Danmark handlet om det samme. En spåkvinne fra Island fortalte om hvordan det nye året ville bli. Det gjaldt både Danmark og verden for øvrig.
Etter katastrofen i New York er enda flere opptatt av å ha oversikt over framtida og sin egen skjebne. Mange spør seg om man kan tro på slike spådommer. Noen lurer på hvor kommer de fra, hvem som er avsenderen.
Hvor er Gud? Spiller han en rolle, eller har han trukket seg tilbake? For meg er det tryggere å kjenne Gud enn å vite hva som skjer med meg de nærmeste år.
Husker du historien om Jona? Jeg har hengt meg opp i at han ble slukt av en fisk for så å bli spyttet ut igjen. Det er så uvirkelig at jeg har blitt stående der.
Men historien handler om Jona som fikk i oppdrag av Gud å gå til byen Ninive og rope ut at de måtte vende om fra ondskapen sin. Hvis ikke, kom byen til å utslettes. Det oppdraget hadde Jona mildt sagt lite lyst til.
Det var derfor han ble fiskemat i første omgang. Men han gikk. Historien forteller at folket vendte om, da de fikk høre det. De bekjente sine synder og innså at de var på ville veier.
Da endret Gud planen sin. Han utslettet ikke byen. For han var glad i skapningen sin. Både mennesker og dyr som levde i Ninive, står det.
Jeg tror på en dynamisk Gud. Han er en aktiv deltaker den enkeltes liv og i verdenshistorien. En Gud som kan endre sine planer. Han leter etter anledninger til å nyskape, gjenopprette – lege. Ditt liv og nasjonenes liv.
Vesten har byttet bort Gudsfrykt med selvdyrking, pengedyrking og urettferdighet. Da svikter vernet fordi ondskapen får større spillerom, ikke fordi Gud slutter å være nådig.
At vernet svikter er en naturlig følge av frafall, fordi mennesker ikke tar imot nåden og velsignelsen. Gud har ikke trukket seg tilbake, han har sagt at han skal være med oss alle dager inntil verdens ende.
Det er tryggere å kjenne Gud enn å kjenne framtida.
I Sakarja står det om at falsk trøst er ingenting verd – dårlige råd gjør vondt verre.
- Husgudene talte bare løgn, spåmennene hadde falske syner og fortalte svikefulle drømmer; trøsten de gav var ingenting verd.
Derfor måtte folket bryte opp og lide vondt som sauer, fordi de ikke hadde noen hyrde.
Det er tryggere å kjenne Gud enn å kjenne framtida.