Endelig er den store dagen her . Dagen som har vært forberedt i lang tid , og dagen som med sitt opphav samler mennesker over store deler av jorden til felles feiring.
I dag feirer vi det ufattelige underet at Gud ble menneske. Jeg forstår det ikke, men jeg får lov til å tro det. Underet at den Hellige Gud lot seg føde inn i vår verden og i vår virkelighet. At Han tok på seg hud og kropp,- at Han ble som oss og levde blant oss for at vi skal få leve med Ham.
Så stor er Gud,- at Han ble liten for vår skyld. For å vise ingen er for små til å kunne ha med Ham å gjøre.
"I en natt så klar og kald, i en krybbe i en stall, fødtes håpet til vår jord", synger vi i en av de nyeste julesangene.
Så er ikke Gud bare opphøyet og fjern. Men Han er også menneskelig og hverdagslig fordi Han valgte å komme inn i vår hverdag som en av oss.
Noe av det nydeligste jeg vet er barnearmer som strekker seg ut og som uten ord sier; "hold meg", "favn meg". Julebudskapet handler om at Gud rekker oss sine barne-armer i menneskebarnet Jesus. Gud brukte det skjøreste og det nydeligste for å gi seg til kjenne for oss; et barn, - ubeskyttet, og forsvarsløs. Og en nyfødt har makt,- ikke makt til å befale eller tvinge,- men makt til å røre ved det innerste i oss.
Guds hender stekker seg ut til oss fra barnearmene i krybben i Betlehem, og de ønsker å favne om våre liv for å gi oss en meningsfull himmel over våre hverdager.
De armene er mektige nok til å bære oss med en guddommelig kraft gjennom det vi måtte møte i livet.
Så går det an å svare disse utstrakte Guds-armene til oss med en strofe fra en av julens barnesanger; "Så rekker jeg deg da med glede min hånd".
Julen er de utstrakte henders høytid. Fra Gud til oss.
Og fra oss til hverandre. For det er mange som også denne julaften lengter etter varme, omsorg og at noen strekker ut hender fordi de bryr seg om andre.
I dag skal juleevangeliet lyde i alle landets kirker på den måten Lukas har gitt oss det i sitt evangelium. Jeg føler at ordene fra juleevangeliet bærer varme i seg. Ordene spirer av liv, og de oser av godhet. Teksten for denne morgenandakten er også juleevangeliet, men her lyder det slik Matteus forteller det i sitt evangelium, og han sier det på enne måten:
"Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var trolovet med Josef; men før de var kommet sammen , viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd. Josef , hennes trolovede, som var var en rettskaffen mann og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i stillhet. Mens han nå tenkte på dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: "Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å føre Maria hjem som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder". Alt dette skjedde for at det Herren har talt gjennom profeten, skulle oppfylles:
Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr; Gud med oss".
Bønn:
Herre, vi takker deg for all glede som julen gir , og vi takker deg for julens gledesbudskap til alle.
Takk at du ble menneske og steg inn i vår verden og virkelighet for at vi skal få tilhøre deg og ha håp for framtiden.
Takk at du bryr deg så mye om oss mennesker at du ble en av oss for at vi kan leve med deg i tid og evighet.
Vi takker deg at du julenatt lot himmel og jord møtes, og for at håpet ble født på vår jord gjennom ditt komme. Takk at du strekker dine armer mot oss fra en nyfødt.
La julen føde fred og rettferdighet i verden, og la julen bringe lys til alle syke, ensomme, sørgende, lidende og sultne.
La din kjærlighet smelte frosne sinn. La julens varme tenne lys i vår verden. Amen.
Vil du skrive e-post til Per Anders Nordengen, kan du gjøre det her.
* * *
Carola synger "Mitt hjerte alltid vanker".