Teksten er hentet fra 2. Kor 3, 18.
Tenk om vi kunne se Gud? Det hadde vel vært noe! Da hadde vi sluppet å tvile på om Gud var til. All usikkerhet ville være forbi. Troen ville ha sitt bevis. Mange flere – for ikke å si alle – ville da tro. Vi hadde vel da egentlig ikke så mye valg?
Hvorfor ser vi ham så ikke? Fordi Guds virkelighet ikke kan fanges av våre sanser. Gud er for stor, for annerledes, for hinsides vår fatteevne, for lysende for våre øyne.
Har du prøvd å se rett inn i sola når den er på sitt høyeste og klareste? Ikke gjør det. Du kan ta skade. Øynene dine er ikke skapt for det. De blir ødelagt dersom du prøver. Slik er det også med Gud. Han er ikke på en slik frekvens at vi kan registrere ham med sansene våre.
I det gamle testamente leser vi om at Gud en gang talte med Moses i en sky på fjellet. Det var da han fikk stentavlene med De 10 bud. Da Moses kom ned igjen fra fjellet, lyste ansiktet hans, og denne guddommelige glansen var så sterk at Israelsfolket ble redde og ikke våget å se på ham. Derfor la han et slør over ansiktet sitt, for at folket skulle holde ut gjenskinnet fra Guds lys. Budskapet er ganske klart: Guds lys er for sterkt for oss. Vi mennesker kan ikke se Gud som han er.
Men da Jesus kom, skjedde det noe nytt; noe som er helt enestående for kristendommen: Den usynlige og utilgjengelige Gud blir et menneske, et barn i Betlehem. Hele den guddommelige kraften og glansen og fylden lar seg nå romme i et menneskes kropp. Det er et mysterium, en gåte, men samtidig diamanten i vår tro: I mennesket Jesus fra Nasaret kommer Gud så nær som det er mulig å komme. Fra bare å være vår suverene overmann, blir han nå vår likemann.
Vi som kjenner Jesus, behøver ikke lenger være redde slik som Israels barn var da ansiktet til Moses lyste. Lyset som er i Jesus skremmer ikke.
Uten Jesus blir den guddommelige virkeligheten for sterk for oss. Men i Jesus blir det skremmende gudslyset varmt og vennlig.
Du ser det jo i evangeliene overalt der Jesus er på ferde: Folk trekkes mot ham, og særlig de som strever med sine liv og opplever seg fordømt. De trekkes mot ham, slik vi alle dras mot lyset og varmen.
Den som ser inn i Jesu ansikt, ser rett mot sola, uten å bli blind. Det er ikke lenger nødvendig å dekke seg til i møte med Gud.
Paulus skriver om dette i Det andre brevet til Korinterne, i det 3. kapittel: Alle vi ser med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd.
Vil du se Gud? Se på Jesus.
Du blir ikke den samme etterpå.
Vil du skrive e-post til Halvor Nordhaug, kan du gjøre det her.
* * * *
Adventsangerne synger "Dei som skoda opp til Herren" skrevet av Göte Strandsjö.