Teksten er hentet fra Fil. 4, 4-9.
Jeg har ikke sansen for mennesker som går rundt med et konstant smil om munnen.
Jeg tror ikke på dem. Jeg mistenker dem for å ha noe å skjule. Det er noe helt annet med deprimerte mennesker.
De er det lettere å tro på. Eller de som alltid er sinte på alt og alle. Eller bitre. Det er alltid en grunn for all deres elendighet. Og ingen velger vel bevisst å gå rundt å ha det vondt.
"Vondt" - det er noe som rammer oss. "Vondt" har troverdighet. Glede er noe helt annet! Glede er ikke noe som må kureres eller trøstes bort.
Ingen går i terapi fordi de er glade….
Glede er noe vi drømmer om og søker etter. Som lykken. Og som er vanskelig å få tak i og grep om. Gleden er en mangelvare.
Derfor blir vi ofte fort mistenksomme på veldig glade mennesker. Vi er ikke gode på det. Vi har ikke tradisjon for det.
Vi er sindige, sorgtunge melankolikere på stadig jakt etter det gode livet. Det er typisk norsk å være god. Det er ikke typisk norsk å gå rundt å være overstadig glad.
Filosofen Henrik Syse sa på radio for et par uker siden at lykke er en form for sjelefred. Med seg selv, sine medmennesker eller Gud.
Det syntes jeg var betryggende å høre. Lykke trenger ikke være ekstatisk. Den kan være sjelefred.
Paulus sier i sitt brev til Filipperne i det fjerde kapittel:
"Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige! (…) Og Guds fred, som overgår all forstand skal bevare deres hjerter i Jesus Kristus:"
I mitt hjerte ligger det en stille glede. Den ligger som en del av grunnmuren i troen min.
Og siden mitt liv er en berg- og dal bane av sorg, glede, skuffelser og seire, så er denne gleden jeg har i Herren en stabilisator for troslivet mitt.
Jeg kan glede meg i Ham fordi han trøster. Jeg kan glede meg i Ham, fordi han gir meg kjærlighet. Jeg kan glede meg i Ham når jeg i min bitterhet og sinne allikevel får motta nåden.
Og Han gleder seg med meg når jeg en sjelden gang bryter ut i høylytt lovsang og slipper gleden fri. Det er ikke det at jeg smiler sjeldent.
Det er heller det at jeg ikke har evnen til å skjule at jeg har veldig mange andre sinnsstemninger å vise til enn "glad".
Jeg trenger "Guds fred som overgår all forstand" når min forstand ikke strekker til. Jeg trenger at mitt hjerte blir bevart i Jesus Kristus, så jeg kan være troverdig både på toppen og bunnen i mitt liv.
Og allikevel beholde gleden. Og ha sjelefred med mine medmennesker, meg selv og Gud.
Vil du skrive e-post til Hanne Elstrøm, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Kor De Ville synge "Guds Fred".