Teksten står i Salme 119, 169-176.
En prest jeg kjenner fortalte at han under en julegudstjeneste ville gjøre det litt mer spennende for barna. Han leste derfor juleevangeliet fra Luk 2, men da han kom til englekoret: "Ære være Gud i det høyeste…", så sang han det. Da hører han en pjokk i kirken som sier: "Hå, den derre har Ole Paus laga. Jeg har hørt den før."
Englenes lovsang julenatten er nok eldre enn det gutten trodde, men lovsangen vil alltid være ny. Stadig nye mennesker lovsynger Gud på sin måte. Jul og glede hører normalt sammen. Andaktsordet vårt løfter frem lovsangen som uttrykk for glede: "Fra mine lepper skal lovsangen lyde".
Gustava Kielland, ofte kalt kvinneforeningenes mor, har gitt oss en av julens fineste og gladeste barnesanger: "O, jul med din glede." De små barnearmene strekker seg lengre enn langt for å knytte kjærlighets hellige bånd når siste verset lyder: "Så rekker jeg deg nu med glede min hånd, kom skynd deg å gi meg den annen. Så knytter vi kjærlighets hellige bånd og lover å elske hverandre…."
På en genial måte gir denne enkle julens lovsang uttrykk for julens hovedmotiv: "De utstrakte henders høytid". For det første bringer julen oss inn i det dype mysterium at den evige Gud rekker oss mennesker sine frelsende hender i menneskebarnet Jesus, og sier KOM. Favnen er vid åpen. Gud selv tok initiativet, - ikke vi. Religion er hjelpeløse, søkende hender som rekkes mot himmelen, ofte mot en ukjent Gud. Det kristne evangelium, julens budskap, er Guds hender rakt til oss i barnet Jesus i en stall i Betlehem.
At det nettopp ble i fattigdom at Guds frelsende hender åpenbarte seg, kan vi undres over. Kanskje for å fortelle oss at Guds evige armer når like ned og inn i vår fattigdom, inn i vår fortvilelse, inn i vår kamp, inn i våre lidelser og inn i vårt mørke og avmakt.
Men også på det rent medmenneskelige plan er julen de utstrakte henders høytid. Midt i vår kalde verden, preget av egoisme, hat og mistenksomhet, representerer julen nærhet, varme, fred og glede. Aldri er vi så gode mot hverandre som i julen. Vi strekker hender til hverandre og knytter kjærlighets bånd.
Mennesker i nød verden over trenger vår hjelp. Tenk om det kunne bli noe mer enn en festlig julesangstrofe: "Så rekker jeg deg nå med glede min hånd…" Vi kalles til å knytte forpliktende kjærlighetsbånd denne julen i en lang, lang rekke, fra menneske til menneske i solidaritet og rettferdighet, i vennlighet og toleranse, i omsorg og barmhjertighet. Hvis ikke, så har vi ikke forstått julens budskap. For det er de utstrakte henders høytid. Gud ble menneske. Vår beste lovsang og takk for dette er et liv i godhet og medmenneskelighet.
Vil du skrive e-post til Nils-Tore Andersen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Skruk i "O jul med din glede".