Teksten er hentet fra Forkynneren 5, 7-16.
Vi snakket om døden, og jeg tok med konfirmantene ut på kirkegården for å se på gravene. Noen var nystelte, med friske blomster og sløyfer. Andre var gamle og nesten gjengrodde.
Konfirmantene la merke til innskriftene som var hugget inn i gravsteinene. "Høyt elsket, dypt savnet", "Takk for alt", og "Hvil i fred". "Han her kan ikke ha mye fred, for han er Stasjonsmester" sa en av guttene. Og da ble vi klar over at enkelte gravsteiner var utstyrt med den avdødes tittel. "Gårdbruker", "Ordfører", "Fabrikkeier". Det flotteste vi fant var "Proprietair" – Godseier.
"Det var jo ikke rare godset han eide", sa en vittig sjel. Og vi måtte gi henne helt rett. Det var i sannhet et svært begrenset gods den døde var i besittelse av. Kanskje en snau kvadratmeter, der borte på kirkegården. Mer hadde han ikke å vise til – i hvert fall ikke som var synlig for oss.
Den veien går det med oss alle. Vi skal ikke ha opplevet mange arveoppgjør, før vi innser at ingen av oss tar med seg noe av sitt gods når vi forlater denne verden.
Av og til skulle vi kanskje ønske at avdøde hadde tatt med seg rubbel og bit. Mange familiefeider kunne vært unngått på den måten. Men sånn er det altså ikke. Vi dør. Og alt vi eier blir igjen. Alt som en gang var verdifullt og dyrebart for oss, det må vi gi slipp på.
"…like naken som han kom, skal han gå bort igjen", skriver Forkynneren i Det gamle testamentet, "han har ingen ting igjen for sitt strev, ingen ting som han kan ta med seg…Hva har han da igjen for sitt strev og sitt jag etter vind?"
Vi vet godt hva det er, alt dette som vi ikke kan ta med oss i døden. Kanskje er det ikke så veldig spennende heller, enda så mye tid vi bruker på det mens vi er i live.
Da er det betydelig mer spennende med det andre, det vi ikke kan legge igjen. Det i livet vi ikke kan reise fra. Det vi skal ta med oss inn i evigheten. Det i oss som ikke skal dø, det som skal leve videre, det som skal vare evig.
Jesus forteller at "Himmelriket kan lignes med en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren." Jesus inviterer oss til å gi slipp på det som er vårt, og ta imot det som er hans.
Tenk å bytte ut "Godseier" med "Innehaver av Himmelriket". Da hadde konfirmantene fått noe å snakke om der ute på kirkegården!
Vil du skrive e-post til Eiel Holten, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører også Ingeborg Hungnes synge "Jeg råde vil alle i ungdommens dage" - en folketone fra Romsdal.