Teksten er hentet fra Jes. 11, 1-5.
Én dag igjen – og vi venter på et barn. Jesusbarnet. Guds sønn. Han som skal vise oss hvem Gud er. Enda vi vet det. Vi vet hvem Gud er. Vi kan fortellingen og fortellingene. Vi har lest og sunget, sett og hørt. Gud har vi rimelig kontroll over. Jesus også. For vi vil egentlig ikke overraskes. Selv ikke til jul.
I løpet av kvelden vil det meste være klart. Stallen er satt opp der den pleier og Jesusbarnet skal legges i krybben i morgen. Når det skjer er det jul, og vi kan feire. Vi skal feire. Men det er noe med alt dette vakre og ferdige som skurrer. Som holder virkeligheten og sannheten på armlengdes avstand.
Det lille barnet som bar Gud til oss passet ikke inn. Hadde ingen plass. Vi kan ikke pynte på det. Sammen med den stallen vi danderer på hylla må vi holde fast i fortellingen om kulde, om utestenging, om forfølgelse og flukt, om massedrap og sult. Det er mye mer enn 2000 år gamle nyheter at uretten finnes, og at barn fødes inn i den. Selv om vi slår av nyhetssendingene i morgen kveld er det sant. Stallen på hylla skal holde det fast for oss. Såpass sannferdige må vi klare å være.
Lengselen etter sannhet og rett er gammel. Profeten Jesaja har skrevet fra uretten når han forteller om den befrier folk ventet på;
Han dømmer ikke bare etter det han ser, og skifter ikke rett etter det han hører. Han dømmer småkårsfolk med rettferd, lar de vergeløse i landet få rett dom. Han skriver om den som skal komme med noe helt annet, om en som tåler sannheten og som skal gjøre uretten til skamme.
Gud kommer med barnet til jorden. Til stallen i Betlehem. Til mismotet og maktesløsheten kom Gud. Der er vi kjent. Enda vi har makt har vi latt avmakten friste oss, til taushet og mismot. Men gud lar seg ikke skremme. Med Jesusbarnet kom fortellingen som gjør død til liv, og som får oss til å skjønne at kjærligheten er sterkere enn døden. Som kan gi mot nok til å sloss mot urett og avmakt, til å dele trygghet, til å elske. Gud kjenner det alt sammen. Både motløsheten, styrken og engasjementet.
Ingen av oss eier Gud. Gud vil alltid overraske de mektige, trygge, mette. Men slipper oss aldri aldri. Gud elsker – også oss. Denne jula vil Gud være hos de fattige, de redde, de som savner, de som lever i uretten.
Vi skal være der Gud er. Med våre hender. Sånn at rett og sannhet får plass på jorden.
Vil du skrive brev til Inger Anne Naterstad, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Skruk med julesalmen "Å kom nå med frihet".