FTeksten er hentet fra Fil. 2, 6-11.
En mann tok en gang jobb i et firma. Han begynte helt nederst, i kjelleren, med å stable pappkasser og ordne med avfallet. Han arbeidet hardt og etter en stund fikk han tilbud om å avansere. Han gikk inn i heisen, og sa: "En etasje opp!" Og heisen brakte ham dit. Han var blitt lagerleder.
Etter en stund ventet en ny forfremmelse; han gikk inn i heisen igjen, ga kommandoen "En etasje opp!", og steg ut litt høyere enn sist. Han var blitt avdelingsleder.
Slik fortsatt mannen stadig oppover, til han en dag kunne ta heisen det siste stykke opp i øverste etasje, der han satt alene som administrerende direktør over alle som var under ham.
Endelig hadde han nådd toppen. Eller var han ikke kommet dit likevel? Var det ikke fortsatt en som var over ham? Jo visst – og det ergret ham umåtelig.
Tanken var ikke til å holde ut. Og så gikk han inn i heisen en gang til, og sa: En etasje opp! Jeg vil være der hvor Gud er.
Lenge sto han stille og ventet. Men så satte heisen seg i bevegelse. Denne gangen gikk den både hurtigere og lengre enn før. Til sist stoppet den. Dørene åpnet seg, og mannen gikk ut; spent på hvor han nå var kommet.
Straks kjente han seg igjen. Han hadde kommet til kjelleren med pappkassene og søppelet. Og han skjønte at han hadde fått det som han ville: Det var her nederst nede Gud var.
Denne fabelen er en motfortelling til fortellingen om Jesus. Jesus gikk andre veien. Han kom ovenfra, fra himmelen hos Gud, og søkte seg nedover. Slik kom Gud nederst i verden. Til en stall og en krybbe, til et kors og en grav. Jesus-bevegelsen er en vei nedover.
Ingen har fornedret seg som Jesus. Så har da heller ingen blitt opphøyd slik som han. Sann storhet er å gjenta Jesus-bevegelsen nedover; å bli en tjener for andre.
Hør hvordan Paulus beskriver dette i Filipperbrevets 2. kapittel:
Han var i Guds skikkelse, men så det ikke som røvet gods å være Gud lik. 7 Han gav avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik. I sin ferd var han som et menneske; 8 han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død. 9 Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn, 10 for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden, 11 og hver tunge bekjenne: Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!
Vil du skrive e-post til Halvor Nordhaug, kan du gjøre det her.
* * * *
Carola synger "Jesus för världen givit sitt liv".