Teksten er fra 1. Peters brev 1, 3-9.
Så er omsider valgdagen kommet. Hva er ditt håp for denne dagen? For man kan jo saktens håpe. Kanskje vinner det partiet du liker. Kanskje får du noen av de menneskene inn på tinget som nettopp du tror vil gjøre den beste jobben. Din stemme teller, og det er grunn til å både stemme og håpe.
Ikke alt er så bra her i landet som vi skulle ønske oss. Kanskje kommer det noen til makten som kan endre på det. Dessuten er som kjent Norge et land i verden, og ser vi på kloden under ett, står det jo virkelig mye på spill. Kanskje kan vi håpe at denne dagen også vil gi gode resultater for mennesker i land som har det mindre fett enn vi?
Valgdagen er en dag da vi kan løfte blikket litt. Og bibelteksten vi snart skal høre, gir oss hjelp. Den kan til og med gi oss et større perspektiv, et håp som rekker langt ut over neste stortingsperiode. Hele livet, fra vugge til grav og enda lenger får plass i dette håpet. Det er apostelen Peter som fører pennen, og han skriver:
«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.»
Lyder det kjent? Dette er faktisk et av de bibelordene som leses aller oftest i norske kirker. Selv om du vanligvis tilhører hjemmesitterne søndag formiddag, er det store sjanser for at du har hørt disse ordene mer enn en gang. Lytt en gang til:
«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.»
Hver gang et barn blir døpt i Den norske kirke, takker menigheten Gud med disse ordene. Og når en kiste senkes i jorden, lyder de på nytt igjen.
Helt fra vi blir døpt og like till gravens rand har vi et levende håp. Ikke bare et ønske eller en drøm. Ikke bare noe man saktens kan håpe på. Nei, håpet om oppstandelse og evig liv er levende, fordi det bygger på et løfte som ble holdt. Jesus ble overgitt til døden. Men på den tredje dagen stod han opp fra de døde, slik han lovte. Derfor lever også håpet i oss om at død og grav ikke skal være det siste.
Vi har et levende, velbegrunnet håp som bærer våre liv langt ut over de fire neste årene. Og dette levende håpet er ikke bare en privat sak, noe vi kan klamre oss til mens vi lar verden gå sin skjeve gang. Det skal komme en ny verden, med fred og rettferdighet. Alt skal bli godt en dag. Alt som ikke er slik det burde være her i landet, skal da repareres av Gud selv. Skjevhetene på kloden skal rettes opp av ham som skapte den.
Derfor er håpet, det levende håpet Gud har gitt oss, en drivkraft for mange mennesker. De engasjerer seg politisk. De gjør en innsats for andre. De driver solidaritetsarbeid og misjon. De vet at Gud vil verden og landet vårt vel. Derfor vil de det samme, og arbeider for det med håp og trass.
Samtidig gir det levende håpet hjelp til å tåle det når det ikke går slik vi håper her i verden. Når du rammes av noe vondt. Når dine saker eller folk du støtter, lider nederlag. Når noen andre enn de du ønsket, vinner fram.
Ha en god valgdag. Med håp.
Vil du skrive e-post til Knut Grønvik, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører "Håpstango" fra platen ”Syng Håp”. Sangen er fra Sør Amerika, og solisten heter Bente Sørgård.