Teksten er hentet fra Matt. 9, 35-38.
Denne fredagen er "de dårlige samvittigheters dag". Dem finnes det mange av. Ikke minst i idealistiske sammenhenger, hvor folk brenner og arbeider for en god sak. I kirken, for eksempel.
"De dårlige samvittigheters dag." Dagen hvor vi hører fortellingen om hvordan Jesus vandret rundt i alle byer og landsbyer og underviste folket og helbredet sykdommer og alle slags plager. Han opplevde menneskene forkomne og hjelpeløse, og syntes inderlig synd på dem. "Høsten er stor og arbeiderne få," hører vi ham si. Og så sukker vi litt, biter tennene sammen, sier ja til ennå en komitè, en ny runde som søndagsskolelærer, eller enda en periode i menighetsrådet.
Det er jo så mange som skal høstes inn, og vi er så få som kan ta i et tak. De dårlige samvittighetene i de snille menneskene gjør et kast på seg, og dermed er personkabalen sikret enda en gang – til en eller annen møter veggen.
STOPP!! HOLD AN HER! “De dårlige samvittigheters dag" – det er dagen da alle de med mye dårlig samvittighet for alt de ikke gjør i menigheten eller organisasjonen eller speidergruppen sin, kan stoppe opp og tenke gjennom tre ting:
1. Hva har jeg lyst til å bidra med? Hvor mye kan jeg ta på meg og leve godt med? Hvordan kan jeg øve meg på å si nei på en hyggelig, men tydelig måte?
2. Hvor riktig er det å tenke "vi" og "de" – at noen bare skal høstes og andre bare er arbeidere? Jeg forstår selvfølgelig bildet, men kategoriene er ofte ikke så statiske og tydelige som vi gjerne vil ha det til. For å kunne være arbeider, må vi stadig høstes inn – vi må hele tiden ta imot det vi skal dele med andre. Og kanskje skal vi tenke litt større om hvem som er arbeidere i Guds innhøstning – der er det nok mye vi ikke har oversikt over.
3. Det viktigste er kan hende å legge merke til hva Jesus sier rett etter han snakker om hvor stor høsten er og hvor få arbeiderne er. Han sier: "Be derfor høstens herre sende ut arbeidere". Vi dårlige samvittigheter skal ikke styrte av gårde – eventuelt slepe oss av gårde – med en gang vi hører hvor stor høsten er og hvor få som kan gjøre jobben.
Vi skal be Gud kalle og sende arbeidere. Så kan man innvende at da blir det jo oss som må gjøre det likevel – bare med en liten åndelig omvei i prosessen. Men det er ikke sikkert. Hvis vi prøver å lytte etter Guds stemme uten å la vår dårlige samvittighet overdøve den.
Vil du skrive e-post til Sunniva Gylver, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Frelsesarmeens hornorkester med " ’Mid all the traffic".