Teksten er hentet fra 1. Joh. 5, 1-4.
Det enkle er ofte det beste..
Bildene raser gjennom hodet fra reklamefilmene som har gjort dette gamle munnhellet til allemannseie igjen. Så slår bildet seg til ro - og stopper - mitt eget bilde kommer fram, bildet på min følelse av at det enkle er ofte det beste. Eller, det er nok mer enn ett bilde som kommer fram, men uansett handler det om relasjoner - om forhold til andre mennesker, om forhold til Gud.
Det enkle er ofte det beste - mitt viktigste bilde er et blikk, et direkte blikk - ikke noe slør i mellom meg og den annens ansikt, ikke noe slør i mellom meg og Gud. Det er en direktehet i relasjonen som gjør at den kjennes entydig og trygg - det er aksept, det er barmhjertighet, det er kjærlighet, det er tro og håp. Alt dette rommes og formidles av det direkte, ærlige blikket.
Men så kjenner jeg også at bildet kan sløres til - at relasjonen kan sløres til. At det kan være fristende å trekke seg tilbake fra den andre sitt ansikt når det kjennes for direkte, for avslørende. Eller fristende å trekke seg tilbake fra Gud - i det mitt blikk viker fra blikket som favner meg - og redsel for avsløring, avvisning tar over - denne grunnleggende menneskelige følelsen som ødelegger så mye for oss.
Det enkle er ofte det beste - det må Johannes også ha tenkt i sitt første brev:
Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og den som elsker Gud, elsker også det som er født av ham. Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn er om vi elsker Gud og holder hans bud. Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge. For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro.
Og det som har seiret over verden, er vår tro. Det enkle er ofte det beste. Det betyr ikke at det er lett, i den forstand at det er uten motstand. Det er mye motstand i det å ha seiret over verden. Mye trass har troende, kjempende mennesker gjennom alle tider utvist - for nettopp å holde fast på det enkle, holde fast på det direkte blikket Gud favner oss alle med i sitt bud som sammenfatter alle: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte - og din neste som deg selv.
Utvidelsen av bildet av blikket, det favnende, direkte, elskende blikket - er et enkelt bord. På det bordet står det brød og vin. Styrke til kropp og sjel. Og mulighet til å møte blikk - og til å bli sett, på nytt.
Vil du skrive e-post til Siv Limstrand, kan du gjøre det her.
* * * *
Musikken er det Sigvart Dagsland som står for – "Føtter på fjell" er skrevet av Erik Hillestad.