Teksten er hentet fra Joh. 13, 31–35.
På denne dagen – for nesten tusen år siden – skulle sønnen til en storbonde i Lier krysse Drammensfjorden med båt. Da kom en skrekkslagen, forfulgt trellkvinne løpende og ropte om hjelp over fjorden. Tre menn kom farende etter henne og hun fryktet – med rette – for sitt liv. Hallvard, som rikmannssønnen het, var kjent som en edel, ung mann – han var antakeligvis bare i begynnelsen av tjueåra – unnlot ikke å hjelpe kvinnen. Det kostet dem begge livet.
Når historien fortelles den dag i dag, skyldes det først og fremst at det skjedde så mye underlig i kjølvannet av dette dobbelt tragiske forsøket på å redde et annet menneskes liv. Liket av Hallvard, som var blitt senket ved hjelp av en kvernstein, fløt opp, og ved graven hans skjedde mange under, forteller historien. Hallvard ble i stadig økende grad betraktet som en hellig mann – og 15 mai, den angivelige dødsdagen hans, er gjort til minnedag for Sankt Hallvard.
Historien om Hallvard rører meg, og jeg stiller meg noen spørsmål: Hvilke verdier preget denne unge mannen gjennom barndom og ungdom, siden han så uselvisk trosset frykten og gjorde det han kunne for å hjelpe? Hallvard var opptatt av mennesker rundt seg, og han "melet ikke sin egen kake", slik fristelsen er for oss alle – til alle tider.
Og han hjalp altså ikke en av sine egne, men en kvinne av en helt annen stand og rang enn ham selv. Hallvards foreldre må ha bygget inn i ham et positivt – og jeg vil si: Bibelsk - menneskesyn: At Alle mennesker – uavhengig av posisjon og rase – er like verdifulle! I en tid da trellers verdi var målt ene og alene etter arbeidsinnsatsen, var Hallvard annerledes: For ham var denne slavekvinnen verdt å redde – uansett.
Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre, understreket Jesus for disiplene sine da han snakket med dem den siste påsken de hadde sammen. Det er ingen lettvint kjærlighet Jesus snakker om. For hvordan elsket han?
Først og fremst elsket han alle – uavhengig av rang og rase. Det er et viktig budskap til vår tid – og til oss som har det privilegium og den utfordring å bygge verdier inn i unge mennesker, slik Hallvards foreldre gjorde for over tusen år siden. Hvilke verdier preger oss – og hva formidler vi videre?
"Rasisme er et økende problem, og foreldrene må vise ansvar i hva slags holdninger de overfører til barn og unge" sa utekontakten i en av våre byer forleden. Samfunnet blir kaldt og hardt når raushet og støtte blir erstattet med verdihierarki og selviskhet.
Elsk hverandre, sa Jesus…
Vil du skrive e-post til Tonje Haugeto Stang, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Hans-Esben Gihle og Marianne Bondevik synge "La ditt lys skinne i mørket" av Ingemar Olsson.