Teksten er hentet fra Matteus 21,33-40.
«Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård og satte opp et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse i den og bygde et vakttårn. Så forpaktet han vingården bort til noen vindyrkere og reiste ut av landet.
Da det led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til forpakterne for å få avlingen sin. Men de grep tjenerne og slo en av dem, drepte en annen og steinet en tredje. Han sendte da ut andre tjenere, flere enn første gangen, men de gjorde det samme med dem.
Til slutt sendte han sin sønn til dem, for han tenkte: Min sønn vil de ha respekt for. Men da vindyrkerne fikk se sønnen, sa de til hverandre: Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.
Dermed grep de ham, kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel. Når så vingårdens herre kommer, hva skal han da gjøre med disse vindyrkerne?»
"Jeg vil synge en sang om min venn, min kjære venns sang om hans vingård". Så vakkert begynner profeten Jesaja sin beretning om vingården. Denne vingården hadde alle forutsetninger for å bli en suksess - jorden var fruktbar, klimaet var godt – og vinpressen stod klar til å foredle druene når de var modne.
Men alt ble annerledes. Da høsten kom var druene beske og ubrukelige, og i sin skuffelse lot vingårdseieren hele gården forfalle og bli til et villniss. Fortellingen om vingården det går galt med – dukker opp igjen mange hundre år senere.
I Jesu munn. Også denne gangen går alt galt. Den opprinnelige plan om en frodig hage – blir knust. Ikke på grunn av dårlig frukt denne gangen - men av misunnelse og maktmisbruk blant de som arbeidet der.
I sin dypeste grunn handler denne fortellingen om hva som skjer når noen vil gjøre alt til sitt eget. Når det å eie og herske blir viktigere enn å elske.
I Bibelen brukes vingården flere ganger som bilde på Guds rike. Å arbeide i vingården – er å være med i det gode fellesskap. Først når noen vil gjøre dette bare til sitt eget går det galt.
Slike var det mange av på Jesu tid. De som eide Gud – og visste godt hvem som hørte med – og hvem som ikke gjorde det. De hadde enkle og firkantede regler som skulle skille den fromme fra den ugudelige.
Men så enkelt er det ikke. I Jesu gode tanke er vingården et mangfoldig og frodig sted – der mange ulike mennesker hører hjemme. Drømmen om dette fellesskapet hører med til kjernen i den kristne tro.
Denne drømmen er vårt beste vern mot å gjøre troen til et maktmiddel . Jeg tror Jesaja hadde den samme drømmen gjemt i ordene vi begynte med:
Jeg vil synge en sang om min venn – min kjære venns sang om hans vingård. Jeg er sikker på at så for seg et sted med fred, frihet og glede.
Vil du skrive e-post til Dag Nordbø, kan du gjøre det her.