Teksten er hentet fra Joh. 14, 22-26
Hvor var du Gud?
Jeg fikk en invitasjon denne våren. Den kom fra et senter mot incest. De ville jobbe med det vanskelige spørsmålet: Hvor var Gud? De inviterte meg inn i spørsmålet og samtalen. Og jeg sa ja.
Det ble en kveld av de helt sjeldne. 15-20 jenter satt tett rundt stuebordet. Et fellesskap av modige søstre. Det var mer enn smerten og krenkelsene som bandt dem sammen. De hadde en stolthet og en varme. Og de viste en ukuelig vilje til å kjempe for livet.
Jeg fikk et brev noen dager etterpå. I det lå det et dikt skrevet av en av jentene. Øverst på arket er det et bilde av et barns ansikt. Ved siden av bildet står ordene: Hvor var du Gud?
Jeg tenner et lys for Gud. Et lys som brenner av håp og erkjennelse. Lukker øynene og puster stille. Slik begynner diktet. Lyset og stillheten må være der først. Som et gulv vi kjenner bærer. Håpet må skinne, sterkt og klart, før vi slipper ondskapen og spørsmålene inn over oss.
Så gir jeg ordet tilbake til dikteren. Hun skriver: Jeg tror Gud så overgrepene og forsøkte å stoppe dem. Kjærligheten han følte for meg, sivet inn i årene til mamma, med en bønn om å se meg.
Den omringet alle mine overgripere, tryglet dem om å stoppe. Men de hadde alle som én fri vilje, de så bare bort. Ville ikke høre, ikke se. Men Gud var der, han så lidelsene mine. Han gråt for min skyld. For min uskyld.
Det finnes ikke noen mening i det som skjedde. Overgrep er fylt med ondskap, og ingen kan overbevise meg om at jeg noen dag vil se noe positivt i det. Men Gud var der. Han holdt hånda mi, styrket meg der han kunne.
Han var der. Han er her nå. Men den kristne kirke? Det er en gjeng mennesker som surrer rundt med strenge regler, som de tror Gud har skapt. Der hører ikke jeg hjemme. Det er ikke plass til meg sammen med menneskene. Men Gud holder jeg i hånda likevel. I alle fall innimellom. Når jeg trenger ham. Det får jeg lov til.
Ja, Renate. Du får lov til det. Hold bare Gud fast i hånda, du. Og vit at ditt dikt og din historie har styrket min tro både på Gud og mennesker. Det er pinse i dette, Renate. Det er pust av ånd og liv.
Jesus sa en gang: Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Så tenn ditt lys for Gud. Du er ikke alene. Ingen av oss er det.
Vil du skrive e-post til Dag Aakre, kan du gjøre det her.
