I går var det Kristi Himmelfartsdag,- og den siste brikken i Jesus-puslespillet ble lagt. Da skjedde det som vi sier i trosbekjennelsen, at han "for opp til himmelen, sitter ved Faderens høyre hånd, har all makt i himmel og på jord".
Dagen som på folkemunne kalles "himmelspretten" er ikke bare kjærkomne mai-fridager, men den er en viktig kirkelig dag. Fra den første himmelfartsdag av var ikke Jesu nærvær lenger begrenset til tid, sted eller rom. Men fra den dagen var Han tilstede overalt og hos alle gjennom et usynlig nærvær.
"Reflecting abscense" hørte jeg som et uttrykk for en stund siden , og jeg har for min egen del oversatt det med det "meningsfulle fravær".
For det finnes fravær som er viktige og betydningsfulle. I New York strømmer turister til ground zero for å se fraværet av bygninger som har vært. Da maleriet Madonna av Munch for noen år siden ble stjålet fra Nasjonalgalleriet, var det lange køer av mennesker som ville se tomrommet etter dette kjente bilde.
Det samme var tilfelle også i Louvre-museet i Paris. For det finnes meningsfulle fravær. Inni mye av det vi bygger rundt kan det være et tomt rom som også kan være stille, åpent, meningsfullt og hellig.
For eksempel blir eiker samlet rundt et nav et sykkelhjul. Det er hullet som gjør at navet kan brukes.
På samme måten er det tomrommet i en leirkrukke som gjør at krukken kan brukes.
Det som ikke finnes kan gjøre at det som finnes, kan brukes. Det finnes meningsfulle tomrom og meningsfulle fravær i våre liv.
Jesu fravær er for meg et meningsfullt fravær. Kristi Himmelfartsdag ble han fysisk fraværende. Men det innebærer ikke at Han er borte eller at Han er likegyldig.
Men Gud er usynlig gjennom sine guddommelige krefter. Det er et meningsfullt fravær.
"Dere skal bli utrustet med kraft fra det høye," sa Jesus like før Han ble usynlig på Himmelfartsdagen.
Derfor er Jesu fravær et meningsfullt fravær. Et fravær som tross alt innebærer håp og Guds-tilhørighet for alle mennesker.
Fra Kristi Himmelfartsdag var ikke Jesus lenger bundet av sted og tid. Men allesteds-nærværende på tross av sitt fysiske fravær. Derfor burde dagen heller hete Kristi Signingsdag eller Kristi troningsdag.
Om dette meningsfulle fraværets første dag står det skrevet at "han førte dem ut mot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem. Og mens han velsignet dem , skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. De falt på kne og tilbad ham og vendte så tilbake til Jerusalem i stor glede. Siden var de stadig i templet og lovpriste Gud". (Luk 24).
* * * *
Vi hører Sigvart Dagsland i salmen "Lov Jesu namn og herredom".