Teksten er hentet fra 1. Sam. 2, 1-10.
Det har vært en hard vinter, selv for en sørlending, kaldt og surt ute, høye strømpriser i hele landet, og kaldere stuer. Slikt blir det vårlengsel av. Det haster med å få våren i gang. Vi jukser litt og lar et vell av fargeprakt legge seg raust over vasen med tulipaner. Og klokka seks begynner småfulgene og skogsduene.
Det er lek og løsluppenhet i trærne. De mannlige skjærene skjerper seg, for er ikke kurtisen og hjelpsomheten med reiret overbevisende nok,- så finner hun en annen. Og etter kulde, snømåking og slupsevær er vi trøtte etter de tunge vintertak, sukker til Gud og hvermann i håp om å bli som selja når saften stiger til ny kraft.
Denne løsluppenheten skjer også i bibelske hymner.. Både Maria og Hanna flyter over av begeistring, en glede så stor at det blir til sanger. For noen ganger er det bare slik at hjertet er som en nyåpnet flaske selters. Det bobler og det bruser. David selv ble litt forskrekket engang over det som skjedde med ham. Han sa "min sjel hvorfor bruser du i meg?" For det hjertet er fylt av renner munnen over med.
Og når latteren stiger opp, så rister vi. Kanskje skulle vi riste litt i gamle, vaner og holdninger. Det er så mye alvor i gudstilbedelsen. Vi har noe å lære av hymnene og sangene som skaper glede. Så våryret igjen kan slippe løs i oss, og forløse en ny sommer og god høst.
Jeg kom over en godbit av en brevveksling mellom Jung og Freud fra 1910. Der skriver Jung med begeistring "For en uendelig ekstase og løsluppenhet som ligger skjult i vår religion. Vi må la dens kjærlighetshymne bære frukter."
Jung hadde oppdaget en skjult perle av glede i vår tro. Ivrig måtte han dele den oppdagelsen med noen. Allerede ligger det en vårløsning i hans liv over kjærlighet som bærer frukt og glede.
Vårløsningen i vårt liv har vi heller ikke alle til samme tid. Men for dem som i dag kjenner mørke og kald tristhet, kan det være godt å vite at det ofte er slik før noe nytt forløses. I Marias og Hannas livshistorier finner vi tårer, tankens blindveier, å bli misforstått, og kjenne stor ensomhet. Men noe skjedde i deres liv, så vi ennå i dag kan kjenne igjen vår glede i deres glede.
Livsfortellinger er forskjellige. Men når våre fløyter slippes fri og bærer frukt, da synger vi sanger som Hanna, ler og fryder oss som henne i Guds frelse som reiser de ringe opp til nye dimensjoner. Og det er vel verd en vårfest!
Vil du skrive e-post til Birte Løvåsen, kan du gjøre det her.
