Teksten er hentet fra Kol. 2, 6-10. Så må dere også leve i ham.
I jungelen er alt stille, heter det i et nyskapt ordtak, det eneste du hører, er skramlinga fra Coca-cola bilen.
En sånn moderne jungel er vel jungelen av livssyn og meninger som vokser opp omkring oss nå for tida. Her får vi vite i annethvert blad vi åpner, at skjebnen vår står skrevet i stjernene. Synske spådamer og spåmenn falbyr tjenestene sine. Selvutnevnte pastorer står fram med de mest hårreisende synspunkter og får likevel ihuga tilhengere. Kjendiser opphøyes mer eller mindre ufrivillig til guruer og uimotsigelige eksperter på ethvert av livets dypere spørsmål. Jeg minnes Luthers gamle hjertesukk: Det er ikke grenser for hva folk vil tro på, bare det ikke står i Bibelen.
Vår gamle barnetro er kort sagt ikke alene på markedet lenger. Nå vrimler det av mer eller mindre moteriktige og politisk korrekte livssyn. Og i den jungelen kan ingen Coca-cola-bil gi oss åndelig veiledning. Hva slags rettesnor kan lede oss gjennom dette villniset?
Det interessante er at på Paulus’ tid var denne problemstillingen akkurat like aktuell. Og i andaktsordet denne morgenen kommer faktisk den gamle apostel til oss med både kart og kompass. Vi leser fra Kolosserbrevet 2: Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden, ikke fra Kristus.
Det syda og kokte av konkurrerende religioner og livssyn omkring dem som først hørte disse ordene. Byen Kolossæ i Vestre Tyrkia var intet unntak fra tidas religiøse mangfold. Der fantes filosofiske skoler av ymse slag, der var en sann flora av nye religioner importert fra Østen, der var gamle fruktbarhetsreligioner med sexdyrkelse som forlokkende ingrediens, og der var ikke minst den moteriktige og politisk korrekte dyrkinga av keiseren. Å være med på å ofre til Romas keiser som til en gud, det var liksom tidas test på om du var lojal mot staten og en god borger.
Og midt i den heksegryta av lokkende og truende religioner og livssyn skulle de som trodde på Jesus, klare å holde hodet kaldt og hjertet varmt. Hvordan skulle de makte det? Makte å holde fast på det de var blitt overbevist om?
Jo, sier Paulus, bare ikke mist gangsynet i jungelen av tro og meninger. Alt dette andre sier han, og jeg siterer: det hviler jo på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden, ikke fra Kristus. I ham er hele guddomsfylden legemlig til stede
Altså: Det er jo hos Jesus dere er i kontakt med livskilden. Bare hos Jesus er himmelen åpen over deg og Gud Faders milde hender rakt ut mot deg. Derfor må dere ikke glemme hvem dere er, fortsetter Paulus: Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre; så må dere også leve i ham. Vær rotfestet i ham og bygd på ham!
Eller som han kanskje ville sagt det i dag: Hvorfor kaste bort både nåtid og fremtid med å tro på alt mulig annet | enn det som står i Bibelen.
Vil du skrive e-post til Geir Harald Johannessen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Merete Føyen Arnevåg og Geir Robbestad i salmen "Deg å få skode".