Teksten er hentet fra Matt. 6, 16-18.
Denne dagen heter Askeonsdag. Den har en historie som er motsatt Askepott sin i eventyret. Mens hun var plassert i asken av en ond stemor, har mange i virkeligheten frivillig valgt å sette seg i asken denne dagen. De strødde aske på grøten, de strødde aske i håret og kledde seg i sekk og strie.
Hvorfor? Fordi de på veien fra fest-tiden til fastetiden hadde behov for å bekjenne sine synder for Gud. Gjøre opp for seg det som ikke holdt å gjøre opp med mennesker.
For meg er det fantastisk hvordan kirkeåret tar menneskelivet på alvor. Det er plass til festen og jubelbruset, det er plass til sorgen og skammen, og det er plass for undringen og kjærligheten. I dag er det altså Askeonsdag – og tid for å være bånn ærlig med seg selv og med Gud.
Ærlighet og ikke skuespill – er denne dagens poeng.
Jesus tar et skikkelig oppgjør med dem som brukte fastetiden til å strø aske på hodene sine for å vekke andres beundring. "De har allerede fått sin lønn", sier Jesus. "Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt, så ikke menneskene ser at du faster, men bare din Far som ser i lønndom." Boten hører ikke paradespråket til. Henvendelsen går innover og oppover istedet.
Spill ikke from! Det er den klare melding. Ingen lar seg imponere av fromhetsspill, verken Gud eller mennesker. Men vær ærlig på dypet av ditt hjerte, og våg å konfrontere deg selv med det du trenger å bekjenne for Gud!
Å bekjenne sine synder, særlig de som man fremdeles sliter med og ikke har lyst til å legge fra seg, kan gi en følelse av abstinens. Å vite at noe er galt, men samtidig ikke være villig til å gi slipp på det. Å skulle bekjenne det kan sammenliknes med å åpne for et sug, som man nesten er sikker på at man kommer til å sprekke i. Derfor lar mange det kanskje være? Venter til synden forhåpentligvis en dag er historie..?
Kanskje det er det som er Askeonsdagens mulighet? På vei til å bli fri – kan det å innrømme at man trenger hjelp til det, - bli innholdet av bekjennelsen. Å være ærlig – og ikke spille skuespill om sitt eget liv – handler om å få hjelp til å vokse. Gud er en tålmodig Gud, som kan hjelpe oss til å våge abstinensen, både en gang og flere ganger, på vei til friheten.
Gud har nemlig en plan: Å sette fanger fri. Vi er alle fanger av noe. Det handler om å oppdage det og gi det til Gud. Da trenger vi ikke strø aske i grøten, men i stedet la lettelsens slør og nådens glede få gjennomstråle ansiktet. Fordi vi er overgitt i en Frelser som har tiden i sine hender.
I noen kirkesamfunn går det an å få asken tegnet som et kors i pannen denne dagen. Det er en fantastisk symbolikk: Vårt eget støv befrir oss når vi overgir det til Kristus. Det er en hemmelighet det går an å fundere på – på årets askeonsdag.
Vil du skrive e-post til Hilde Sanden, kan du gjøre det her.
* * * *
Faste-salmen "Se vi går opp til Jerusalem" blir framført av Oslo Domkor.