Han var ung, han trengte penger. Forsiktig trikset han med firmaets midler. Det ble mange tusen kroner inn på egen konto. Da det hele kom for dagen, ble den unge medarbeideren bedt om å melde seg på kontoret til en av sjefene. Da han gikk opp trappen til administrasjonen, var han temmelig motløs. Han kom helt sikkert til å miste jobben. Han så også for seg at han kunne bli meldt til politiet. Hele verden raste sammen for ham.
Da han kom inn på sjefens kontor, ble han konfrontert med saken. Det ble spurt om anklagene var sanne, og det bekreftet han. Da spurte sjefen til den unges overraskelse: «Hvis jeg beholder deg i den stillingen du har nå, kan jeg stole på deg i fremtiden?» Den unge lyste opp og sa: «Ja, det kan du. Nå har jeg lært en lekse.» Sjefen svarte: «Jeg kommer ikke til å anmelde forholdet, og du kan fortsette i jobben. Men jeg syns du bør vite at du er den andre i dette firmaet som har gitt etter for fristelsen, men som møtte overbærenhet og storsinn. Jeg var den første. Det du har gjort, det gjorde jeg. Den tilgivelsen du møter, møtte jeg. Det er bare Guds nåde som kan bevare oss begge ...»
I teksten for i dag hører vi om Judas Iskariot, han som skulle komme til å forråde Jesus. Da Maria spanderte kostbar salve på Jesus i takknemlighet for at han var venn med syndere, sa Judas: «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?» Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjerte, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde kassen, og han tok av det som ble lagt i den.
Den kommende forræderen Judas fikk faktisk en sjanse der og da. Han kunne sagt: «Du er så verdifull og enestående, Jesus, som gir oss syndere overbærenhet, tilgivelse og storsinn. Kan du tilgi at jeg har stjålet av kassen? Kan du gi meg en ny sjanse?» Nei, Judas ville ikke innrømme noe. Han snakket i stedet på en hyklerisk måte om å gi til de fattige. Selv stjal han fra de fattige, og han stjal ære fra Jesus.
Maria gjorde det riktige. Hun var bare opptatt av Jesus, som var så tvers gjennom preget av nåde og tilgivelse. Maria hadde der og da ingenting å klage over, ingenting å be om – hun ville bare knele stille ned for Jesus og takke ham, hylle ham og tilbe ham.
Kunne ikke du gjort det samme, Judas Iskariot? Kunne du ikke sagt som den lille, store Sakkeus: Har jeg tatt imot penger på urett vis, vil jeg gi dem til de fattige. Det er ennå tid for å vende om. Han hadde noe viktig på hjerte, den kloke sjefen, som ga den unge en ny sjanse: «Det du har gjort, det gjorde jeg. Den tilgivelsen du møter, møtte jeg. Det er bare Guds nåde som kan bevare oss begge.»
Vil du skrive e-post til Asbjørn Kvalbein, kan du gjøre det her.